| dc.description.abstract | Revitalisert regionalisering; en analyse av det nye East African Co-operation.
Temaet i denne oppgaven er regionalisering og East African Co-operation (EAC). Regionalisering er blitt fremmet som 90-årenes strategi, og vi har sett regionale samrbeidsarrangementer i nær sagt alle verdenshjørner. EU, NAFTA, og ASEAN er kanskje de mest kjente, men også i Afrika har regionalisering blitt fremmet som en politisk-økonomisk strategi. EAC, formelt dannet november 1993, er et slikt regionalt samarbeidsarrangement mellom de tre øst-afrikanske statene Kenya, Tanzania og Uganda. Dagens EAC er igjen en revitalisering av det gamle EAC som eksisterte fra 1967 til 1977. Det gamle fellesskapet var igjen en videreføring fra det samarbeidet britene hadde utviklet under kolonitiden. Fokus i oppgaven er på hvorfor de tre statene igjen velger regionalisering som strategi, og hvilke faktorer som har initiert denne prosessen.
Problemstillingen er som følger;
Identifisere de faktorene som initierte den nåværende regionaliseringsprosessen mellom de tre afrikanske statene Kenya, Tanzania og Uganda.
Som hjelp til å analysere denne problemstilling, har jeg valgt å strukturere oppgaven etter det rammeverk Barry Buzan (1991) bruker i sin bok People, States and Fear. Buzan operer med et utvidet sikkerhetsbegrep, og benytter fire ulike nivåer til å analysere staters atferd. Jeg kobler det utvidede sikkerhetsbegrepet opp mot regionaliseringen, og hevder at regionalisering er en strategi statene forfølger for å øke sin nasjonale og regionale militære, politiske, økonomiske, sosiale og miljømessige sikkerhet. Jeg formulerer to hovedhypoteser, samt fire underhypoteser knyttet til oppgavens fire uavhengige variabler. Videre hevder jeg at samspillet mellom endringer på det globale, det regionale, det nasjonale og det individuelle nivået er årsaken til statenes valg av regionalisering. Disse fire nivåene blir integrert i en forklaringsmodell der søkelyset blir satt på hvordan flere nivåer påvirker hverandre gjensidig i retning regionalisering.
De fire nivåene utgjør oppgavens fire uavhengige variabler, og hvert nivå drøftes i egne kapitler. På det internasjonale nivået blir endringer i form av globalisering og regionalisering, antatt å ha hatt en sterk påvirkning til også øst-afrikansk regionalisering. Min hypotese i så måte var at globaliserings- og regionaliseringstrendene la et press på statene om regionalt samarbeid. På det regionale nivået diskuterer jeg hvordan en endret regional sikkerhetspolitisk og militær situasjon som følge av økte konflikter i øst-og sentral Afrika, har gitt økt incentiv til øst-afrikansk samarbeid. Jeg argumenterer for at konfliktene i Sudan, Somalia, Rwanda og Burundi (samt i det tidligere Zaire) representerer en «felles ytre fiende» for de tre EAC-partnerne, og at disse tre landene frykter at uro i deres naboland også skal ha en spillover-effekt på deres land. Regionalisering kan dermed oppfattes som en «oppdemningspolitikk» mot urolige nabostater. På det nasjonale plan hevder jeg at de tre landene har blitt homogenisert gjennom de omfattende strukturtilpasnings-programmer (SAP) man har gjennomført, og at denne homogeniseringen øker mulighetene til regionalt samarbeid. Parallelt med tilpasningene gjennom SAP, hevder jeg at landene har gjennomgått en prosess av læring som igjen er antatt å fremme regionalt samarbeid. Jeg undersøker også i hvilken grad internt press om endring i de tre landene kan ha hatt en effekt på statens valg av regionalisering som strategi. På det individuelle nivået står lederne i de tre landene i fokus, og jeg undersøker i hvilken grad nye ledere og et eventuelt nytt spillerom for disse, har influert på beslutningen om regionalt samarbeid.
Til hjelp for å drøfte oppgavens problemstilling og hypoteser, benytter jeg i tillegg til Buzan, neorealisme og konstruktivisme i en eklektisk teoritilnærming. I kapittel 1 redegjør jeg for oppgavens problemstilling, variabler og hypoteser, samt metodiske betraktninger. I kapittel 2 drøftes oppgavens teoretiske rammeverk, mens kapittel 3 tar for seg historisk og økonomisk utvikling i de tre landene. Fra kapittel 4 til kapittel 7 foregår analysen av de ulike nivåene og deres relevans i forhold til statens valg av regionalisering som strategi. I oppgavens siste kapittel blir funn oppsummert, og jeg konkluderer med at regionalisering bare kan forståes gjennom en analyse der alle nivåene er integrert. Det er likevel det internasjonale nivået som har sterkest effekt på valget av regionalisering, ved de føringer endringene på dette nivået legger på den enkelte stat. Jeg konkluderer også at økonomiske motiver var hovedårsaken bak statenes valg av regionalisering som strategi. | nor |