Abstract
I denne masteroppgaven er oppmerksomheten rettet mot Russlands tilnærming til olje- og gassfelt og eksportrørledninger i Azerbaijan og Kasakhstan i perioden etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Russisk energipolitikken har i store deler av den undersøkte perioden vært sterkt knyttet opp mot landets nasjonale sikkerhet. Azerbaijan og Kasakhstan inngår i Russlands Near Abroad noe som gir landene en sentral plass i russiske nasjonale interesser. Den Kaspiske regionen, som disse to landene er en del av, har fra begynnelsen av 1990-tallet vært gjenstand for økt geopolitisk oppmerksomhet fra stormakter og multinasjonale energiselskaper som har ønsket å ta del i det nye oljeeventyret som ble spådd. Den geopolitiske kampen om energiressurser er et sentralt element i denne studien.
Jeg har utledet to hypoteser fra to teoriperspektiv, neorealisme og interdependens liberalisme. Disse er knyttet til antagelser om hvordan russisk interessers tilnærming til energiprosjekter har vært i de to land i perioden fra 1992 til og med 2006. Ved å se på russisk engasjement på hvert prosjekt, hva som er oppnådd/ikke oppnådd og om resultatet er i samsvar med definerte russiske interesser har denne kartleggingen vist et mønster som i analysekapittelet blir testet mot hypotesene og diskutert opp mot teoriene. I empirien kommer det fram interessante tilnærminger som viser at Russland så å si er helt ute som aktør (statlig og privat) både på olje- og gassfelt og eksportrørledninger i Azerbaijan.
Analysen deles opp i en prosjektdimensjon, landdimensjon og en tidsdimensjon, samt en oppsummeringsdel. Gjennom denne inndelingen kommer mønsteret i den russiske tilnærmingen godt fram i analysen. Studien viser at den russiske tilnærmingen innenfor energiprosjekter i de to landene ikke entydig og statisk, men den varierer på de tre dimensjonene.