Abstract
Oppgaven analyserer den norske EU-delegasjonens rolle i utformingen og håndteringen av norsk europapolitikk på sikkerhets- og forsvarsfeltet. EU-delegasjonen er Norges største utenriksstasjon og har utviklet seg til å bli en betydningsfull aktør i norsk europapolitikk, spesielt som kompetansesenter og informasjonsinnhenter. Mer konkret studeres tre sikkerhetspolitiske saker av nyere dato, nemlig tilknytning til EUs forsvarsbyrå (EDA), deltakelse i EUs innsatsstyrker og frakopling fra EUs terrorliste. Ved å anvende et analytisk rammeverk basert på henholdsvis et rasjonalistisk og et ny-institusjonelt perspektiv, viser analysene at EU-delegasjonen inntar svært ulike roller under ulike omstendigheter på EU-nivå og på nasjonalt nivå. I prosesser der EU-delegasjonens handlingsrepertoar er snevert og basert på instruksjon, der nasjonale myndigheter er godt orientert om saken, der den nasjonale oppmerksomheten er kontinuerlig og intens og der det er en helhetlig og fokusert sentral kontroll, viser EU-delegasjonen seg å fungere som et veltilpasset og nyttemaksimerende instrument i tråd med et rasjonalistisk perspektiv. Terrorlistesaken er et eksempel på dette. Under andre omstendigheter, nemlig der EU-delegasjonen har et bredt handlingsrepertoar vis-à-vis EU-systemet, der den har informasjonsasymmetri, der er det liten oppmerksomhet omkring saken nasjonalt og der den sentrale kontrollen er delvis og sporadisk, viser de empiriske observasjonene at EU-delegasjonen kan handle autonomt. Prosessen mot en avtale med EUs forsvarsbyrå illustrerer en slik rolle. I et videre perspektiv støtter studien tidligere observasjoner av at stadig flere sikkerhetspolitiske avgjørelser fattes av nasjonale representanter i Brussel, og at det skjer en utvisking av forholdet mellom innenriks- og utenrikspolitikk i de europeiske nasjonalstatene.