Abstract
Temaet for oppgaven er statlig minoritetspolitikk i Israel. Formålet med oppgaven er å undersøke sammenhengen mellom Israels statsidé (normative grunnlag) og politikken som føres overfor statens palestinske befolkning (palestinske innbyggere som befinner seg innenfor staten Israel, det vil si våpenhvilegrensene fra 1949). I dette ligger det dels et ønske om å beskrive den statlige minoritetspolitikken og dels å forklare statsideens betydning for Israels valg av politikk overfor den palestinske minoriteten.
Oppgavens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i Elisabeth Bakkes artikkel ”A nationality policy framework” fra 1999. Stater kan velge å føre en tilpassende, nøytral eller diskriminerende politikk overfor nasjonale minoriteter langs en symbolsk, en politisk, en økonomisk og en kulturell dimensjon. I tillegg til disse dimensjonene har jeg valgt å inkludere en demografisk dimensjon som er relevant for Israel. Hvert analysekapittel i oppgaven er delt inn etter disse dimensjonene. I analysekapitlene har jeg karakterisert den statlige minoritetspolitikken som tilpassende, nøytral eller diskriminerende og undersøkt i hvilken grad Israels statsidé påvirker politikken langs hver dimensjon. Analysen av den statlige minoritetspolitikken langs den symbolske, den politiske, den økonomiske, den kulturelle og den demografiske dimensjonen viser at den statlige minoritetspolitikken i Israel kan beskrives som diskriminerende og at Israels statsidé i stor grad påvirker valget av minoritetspolitikk langs de fem dimensjonene.