Organisasjonsendring - målorientert eller moteorientert handling? : en organisasjonsteoretisk studie av reorganiseringa i Distriktenes utbyggingsfond, 1987-89

Abstract

"ORGANISASJONSENDRING - MÅLORIENTERT ELLER MOTE- ORIENTERT HANDLING? EN ORGANISASJONSTEORETISK STUDIE AV REORGANISERINGA I DISTRIKTENES UTBYGGINGSFOND (1987-89)." Tema: Utgangspunktet er organisasjon og organisasjonsendring som mulig virkemiddel i offentlig forvaltning, og det fokus som er blitt rettet mot dette spørsmålet, også fra faglig (statsvitenskaplig) hold. Innfallsvinkelen er at organisasjonsendringer kan oppfattes på (minst) to måter: (I) Organisasjonsendring kan sees som målorientert problemløsning, der utvikling av den formelle strukturen bevisst benyttes som virkemiddel i organisasjonens virksomhet. (II) Organisasjonsendring kan også ta form av tilpasning til organisasjonsstrukturelle trender eller "moter" som en organisasjon tar opp i sin egen formelle struktur for å sikre legitimitet og videre eksistens. Slike moter kan formidles fra omgivelsene via f.eks. politiske signaler mht. ønskverdige organisatoriske prinsipper. Det kan argumenteres for at slike "trender" og signaler har eksistert innafor bl.a. distriktsutbyggingssektoren, formidlet gjennom f.eks. utbygging av fylkeskommunen, frifylkeforsøkene og prinsipielle forslag fra Hovedkomiteen. Med utgangspunkt i dette benyttes reorganiseringa av DU som CASE ut fra to forhold: DU står sentralt innafor denne sektoren; og organisasjonsendringene gjelder både det sentrale sekretariatet og "DU-systemet" (den desentraliserte organisasjonen av distriktsutbyggingsapparatet). Problemstilling: Hovedspørsmålet i oppgaven kan formuleres slik: I hvilken grad har hhv. interne (organisasjonsspesifikke) og eksterne (omgivelsesrelaterte; institusjonaliserte) faktorer påvirket utfallet av omorg.prosessen? Jeg søker altså å finne svar på dette gjennom en prosessanalyse av organisasjonsendringsprosessen i DU. Teoretisk tilnærming: Analysen har et organisasjonsteoretisk utgangspunkt, og vinkles ut fra M. Egebergs tilnærminger gjennom et organisasjonsutformingsperspektiv på offentlig virksomhet, og med basis i et rasjonelt og et naturlig organisasjonsperspektiv. Det naturlige perspektivet "spesifiseres" imidlertid ved hjelp av institusjonaliseringsteori, der konsepter og begreper som 'rasjonaliserte institusjonelle myter', 'legitimitet' og 'overlevelse' står sentralt. Denne tilnærminga forventes å kunne fange opp eksterne og motepregede forholds innvirkning på utfallet av reorganiseringa. Med utgangspunkt i dette utvikles to "forklaringsrammer" for organisajonsendring: ei rasjonelt basert tilnærming og ei tilnærming basert på institusjonaliseringsteori. Disse representerer hhv. reorganisering som rasjonelt/instrumentelt styrt handling, og "mote"-orientert tilpasning. Hovedfunn: De observasjoner som gjøres kan, i forenklet form, deles i to: (i) Den delen av prosessen som går på endring av den formelle strukturen i sekretariatet (DU-sentralt) er i hovedsak dominert av rasjonelle trekk, gitt overordnet strategi og prinsipper. Utfallet her kan dermed sies å være forma av organisasjonsspesifikke og instrumentelle vurderinger og faktorer. (ii) Organisasjonsendringene i DU-systemet kan delvis fortolkes rasjonelt, men analysen ut fra institusjonaliseringsperspektivet viser at denne sida av prosessen var preget av forhold i omgivelsene og eksterne signaler mht. organisatoriske prinsipper.