Abstract
Oppgaven forsøker å besvare sentrale spørsmål knyttet til Statoils omdømme i aserbajdsjansk politisk opposisjon samt å trekke linjer til Statoils posisjon etter et regimeskifte. Det er gjort dybdeintervjuer med sentrale skikkelser i Aserbajdsjans politiske opposisjon, samt bakgrunnintervjuer i Statoil.
To typer prosjekter ble studert nærmere: Valglovgivningsprosjekter og prosjekter rettet mot Aserbajdsjans internt fordrevne. Funn tydet på at valglovgivningsprosjektene hadde mindre positiv effekt på omdømme i politisk opposisjon enn forventet. Prosjekter knyttet til landets internt fordrevne gav svært god effekt i politisk opposisjon. I oppgavens andre del tydet funn på at norsk utenrikspolitikk, særlig på grunn av måten den norske ambassade har opptrådt der, også virker inn på Statoils omdømme. Oppgavens siste del diskutert hvorvidt en utvidet versjon av Stranges modell for triangulært diplomati kunne anvendes for å forklare hvorvidt relasjonen mellom Norge og Aserbajdsjans autoritære regime i dag som hadde skapt stor oppmerksomhet i aserbajdsjansk politisk opposisjon eventuelt kunne få betydning Statoils posisjon etter et regimeskifte.