Foreign policy in God's name : evangelical influence on U.S. policy towards Sudan

Abstract

Framveksten av det såkalte ”Christian Right” er et av de mest omtalte fenomen i amerikansk politikk de siste 30 årene. Rundt 25 prosent av alle amerikanere kaller seg i dag evangelisk kristne, dvs. at de har et bokstavtro bibelsyn og et ”personlig” forhold til Jesus (såkalte ”born agains”).

Denne religiøse transformasjonen har satt sitt tydelige preg på amerikansk innenrikspolitikk, spesielt den intense diskusjonen omkring retten til abort. De siste årene har konservativt kristne grupper også engasjert seg sterkere i USAs utenrikspolitikk. Dette fenomenet er temaet for denne oppgaven.

Oppgaven tar utgangspunkt i en påstand fra analytikeren Walter Russell Mead ved Council on Foreign Relations om at ”økningen i antallet av og makten til evangelisk kristne snur om på landets politiske scene, med dramatiske følger for utenrikspolitikken.” Stemmer dette? Det er denne oppgavens forskningsspørsmål. Som bevis for sin påstand trekker Mead i likhet med andre forskere fram USAs engasjement i fredsprosessen mellom Nord- og Sør-Sudan, som gjorde slutt på 23 års borgerkrig i 2005. Amerikanske kristne er tungt involvert i misjonsarbeid i Sør-Sudan og engasjerte seg sterkt for å få president Bush til å prioritere Sudan da han tiltrådte i 2001. Det gjorde han, og USAs engasjement var avgjørende for fredsavtalen i 2005.

Denne oppgaven belyser det kristenkonservative engasjementet for Sudan, og spør hvorvidt det er sannsynlig at dette var årsaken til at Bush-administrasjonen ble engasjert i Sudan, og hvorvidt de kristenkonservative gruppene påvirket innholdet i Bush-administrasjonen politikk overfor Sudan. Fire alternative forklaringer diskuteres opp mot forklaringen om at engasjement og innhold i politikken skyldes press fra evangelisk kristne.

Konklusjonen er at press fra kristenkonservative i stor grad forklarer hvorfor Bush-administrasjonen engasjerte seg i Sudan, men gruppene påvirket i liten grad innholdet av politikken så snart USA hadde satt Sudan på dagsorden.

Oppgaven baserer seg på tekststudier og intervjuer i Washington DC med personer som var engasjerte i USAs Sudanpolitikk rundt årtusenskiftet.