| dc.description.abstract | Status for norsk økopolitikk 30 år etter. En undersøkelse av økopolitiske dimensjoner i den norsk miljøpolitikken og landbrukspolitikken.
Denne oppgava handler om økopolitikk, og hvilken status den har i dagens miljøpolitikk.
Innledningsvis formuleres følgende problemstilling: Hva kan vi spore av økopolitiske standpunkter i dagens miljøvernpolitikk? Dernest er det gjort et forsøk på å klargjøre de ideologiske skillelinjene vi finner i miljøpolitikken, med utgangspunkt i oversiktslitteraturen og med vekt på å vise kontrastene mellom forskjellige miljøpolitiske paradigmer. Gjennomgangen viser at miljøspørsmål ideologisk struktureres rundt to dimensjoner. Den ene er synet på miljø-konsekvensene av natur-syn, økonomisk vekst og nåværende forbruk av naturressursene. Den ander er hvilke policy-strategier for å ivareta miljøhensyn, synet på miljøproblemene genererer. Ut fra disse kan vi beskrive to forskjellige ideologiske ståsteder, vekst med vern-ideologien og økologiske ideologier. Økopolitikken har sine røtter i økologisk ideologier. Det er derfor gjennom de sentrale norske økopolitike bidragsytere Arne Næss, Sigmund Sæteren Kvaløy, Erik Damman og Mangnar Norderhaug, skissert noen av grunntrekkene i idegrunnlaget til økopolitikken. I lys av denne økopolitiske ideologien blir det gjennomgodt et utvalg av miljøpolitiske styringsdokumenter for å se om økopolitiske problemoppfatninger, virkelighetsbeskrivelse og løsningsstrategier har hatt noen resonans. Utvalget av politiske styringsdokumneter har blitt styrt av deres tematiske avgrensing knyttet til generelle miljøpolitiske dokumeneter og landbrukspolitiske dokumenter. Metoden har vært tekstgransking ut fra en hermenautisk tilnærming.
Det argumenteres for at miljøpolitikken må oppfattes som tverrsektoriell, og det er derfor gått nærmere inn på landbrukspolitikken for å undersøke hvordan miljømålsettinger er utformet og hvordan de kan oppfattes i forhold til andre politiske målsettinger for denne sektoren.
Undersøkelsen viser at i de generell miljøpolitiske dokumentene finner vi beskrivelse av drivkreftene bak miljøproblemene som i stor grad samsvarer med hva vi vil finne i økopolitiske tekster. Men helt i tråd med Vekst med vern ideologien blir ikke det oppfattet som at miljøhensyn må spille en overordnet rolle i politikkutformingen. Miljøhensyn ses på linje med andre viktige samfunnshensyn, som opprettholdelse av effektiviteten i det økonomiske systemet, sysselsetting og utvikling av velferdsstaten, og må veies i forhold til dem.
Når miljøvern behandles i jordbrukspolitikken er det overveiende i et vekst med vern-paradigme. Målsettingen for et miljøvennlig landbruk presenteres som en viktig målsetning og vies mye plass i landbrukspolitiske dokumenter. Men sammensettingen av de landbrukspolitiske målsetningene er kompliserte og delevis motstridende. I forhold til andre landbrukspolitiske målsetning kan miljøhensyn vanskelig tolkes for å ha noen overordnet status.
Et lengere punkt i oppgava er viet økologisk landbruk og staten sin satsing på økologisk landbruk. Det forsøkes vist at økologisk landbruk, med visse forbehold, kan tolkes som et forsøk på å kople økologisk ideologi og praksis. Oppgava viser også at staten oppfatter økologisk landbruk for å være en miljøvennlig og bærekraftig produksjonsform. Økologisk landbruk er derfor vurdert som å støtte opp om miljømålsetningene i landbrukspolitikken. Men dette momentet blir ikke av staten brukt som noe hovedargument for satsingen på økologisk landbruk. Den fremste målsettingen for den politisk satsingen er å dekke den hjemlig etterspørselen og legge til rett for økt omsetning av økologiske produkter under økologisk merking. Det vektlegges også at økologisk landbruk kan fungerer som en referanse og kunnskapsutvikler for miljøarbeidet i det konvensjonelle jordbruket. Staten ser ikke for seg at målsetninger om et miljøforsvarlig og økologisk bærekraftig landbruk vil kreve noen generell omlegging av norsk landbruk til økologisk drift | nor |