En studie i styringen av EFs forskningsprogrammer : studie i styringen av EFs forskningsprogrammer

Abstract

EN STUDIE I STYRINGEN AV EFs FORSKNINGSPROGRAMMER EF finansierer en rekke forskningsprogrammer, og styringen av disse programmene er temaet for hovedoppgaven. Mer spesielt er problemstillingen: Hvilke forhold legger ulike grupper vekt på når de forsøker å styre utformingen av EFs forsknings-programmer, og tildelingen av midler under programmene? Styring sees på som en bevisst planlagt påvirkning fra aktører for å få realisert ulike målsettinger. Drøftingen er primært knyttet til grupper utenfor forskersamfunnenes arbeid med forskningsprogrammene. Det tas utgangspunkt i teori fra ulike disipliner, dels vitenskapssosiologi, og dels generell organisjonsteori. Utfra disse teoriene utvikles det fire ulike modeller for hvordan ulike grupper styrer utforming av programmer og tildeling av prosjekt-midler. I modellene gjøres det dels antakelser om hvilke aktører som styrer, og dels antakelser om hvilke kriterier disse gruppene legger til grunn ved utforming av programmer og tildeling av prosjektmidler. Det er benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder for å analysere det empiriske materialet. Den kvalitative metoden er analyse av EF-dokumenter og informantsamtaler med aktører som arbeider med EFs forskningsprogrammer. Den kvantitative metoden er analyse av data over prosjektdeltakelse innen to programmer i krysstabeller. Oppgaven er bygget opp dels som en generell drøfting av EFs forskningsprogrammer, og en mer intensiv drøfting av programutforming og prosjekttildeling under et av programmene, nemlig Miljøforskningsprogrammet. De viktigste funnene er for det første at formen på styringen av programutformingen varierer mellom programmene. Innen de store teknologi-utviklende programmene er kravet til relevans og brukerbehov i industrien viktig når programmene utformes. Utformingen av disse programmene skjer i nært samarbeid mellom Kommisjonen og industrien. I Miljøforsknings-programmet ser det derimot først og fremst ut til å være Kommisjonen og forskningspolitiske målsettinger knyttet til mer generelle miljøpolitiske målsettinger som preger utformingen av programmene. For det andre er det forskjeller i styringen mellom programutformingsnivået og nivået for prosjekttildelinger. Ved utformingen av programmene er styringen utfra antatte behov hos brukerne og den forskningspolitiske styringen sterk, og styring utfra faglig kvalitet svak. Ved tildeling av prosjektmidler ser kriterier om faglig kvalitet og forskere ut til å spille en større rolle. For det tredje ser det ut til at forskningspolitiske målsettinger fra regjeringene om økt samarbeid mellom forskere fra nordlige og sørlige EF-land trolig kan spille en rolle ved tildeling av midler under Miljøforskningsprogrammet og programmet for forskning i material-teknologi, det såkalte Brite-Euram-programmet. Den forskningspolitiske styringen gir seg utslag i en bred deltakelse fra sørlige EF-land i prosjekter under de to programmene. Men forskere fra sørlige EF-land er bare i liten utstrekning prosjektledere i de ulike prosjektene.