| dc.description.abstract | Temaet for oppgaven er den sterke kontinuiteten i britisk politikk fra Thatcher til Blair, med spesielt fokus på skatte- og privatiseringspolitikk. Forklaringen av denne kontinuiteten er spesiell idet de to har ledet partier med en tradisjonell forankring i motstridende ideologier – med markant ulikt syn på spørsmål som statens rolle og skattenivåer. I etterkrigstiden rådet det en tverrpolitisk enighet om løsninger med base i sosialdemokratenes ideologi (keynesianismen). Med Thatchers inntreden i 1979 ble denne konsensusen forlatt og hennes overtakelse som statsminister markerte starten på en rekke radikale reformer som rørte ved de fleste aspekter i det sosiale og økonomiske livet til det britiske folket. Helt sentrale trekk ved denne politikken var et omfattende angrep på den universelle velferdsstaten og den sterke troen på kollektivisme og likhet som hadde preget etterkrigsårene. Dette gav seg utslag i en kamp mot fagbevegelsens makt, omfattende privatisering av statlig industri, salg av kommunale boliger, begrensede offentlige utgifter og lavere (direkte) skatter. Resultatet av hennes politikk var dype spor i det politiske landskapet .
Etter 18 år i opposisjon gjenvant sosialdemokratene makten i 1997 med valgløfter om å bevare intakt mange av reformene fra de konservatives regjeringstid. Det var et konvensjonelt syn at de britiske sosialdemokratene, på det tidspunktet de kom til makten, hadde distansert seg dramatisk fra sitt tradisjonelle ideologiske fundament, og beveget seg over i et politisk område tidligere okkupert av høyresiden i politikken. Seieren sammenfalt likeledes med en ny partikonstitusjon, ny politikk, en ny intern struktur og et nytt image.
Oppgaven belyste denne sosialdemokratiske tilpasningen ved bruk av tre teoretiske perspektiver. Disse var institusjonell teori, interesse-perspektivet og idè-perspektivet. Funnene viste at samtlige perspektiver forklarte Blairs videreføring av Thatchers privatiserings- og skattepolitikk. Kort summert var det som følger:
I følge institusjonell teori regulerte institusjoner (individers) atferd, og la føringer på valget av politikkutformingen. Et nytt institusjonelt rammeverk ble etablert under Thatcher, hvor nye aktører (næringslivsaktører) var viktige for utformingen. Endringen ble beskrevet i henhold til Hall og Soskices (2001) terminologi som en overgang bort fra en co-ordinated market economy (CME) og over til en liberal market economy (LME). Besvarelsen la vekt på å vise at Blair i første omgang forsøkte å innføre en CME, men at han kun kort tid etter sitt første forsvar av denne modellen, snudde og forsvarte en LME-modell. Dette styrket antakelsene utledet av det institusjonelle perspektivet om at sterke aktører ville gjøre motstand i forsøk på endringer, og at de institusjonelle rammene måtte tas for gitt.
Interesseperspektivet la vekten på medianvelger-teoremet, og belyste hvordan hensynet til de viktigste aktørens materielle interesser var avgjørende for det politiske handlingsrommet. En konsekvens av Thatchers reformprogram var nye koalisjoner i favør av lavere skatter og privat eierskap. Disse bestod i all hovedsak av huseiere, bedriftseiere og aksjonærer. Det ble fremsatt en forventning om en høyredreining i Blairs appell forut for valget i 1997. Gjennomgangen viste tilsvarende at Blairs valgkampanje var kjennetegnet av et forsvar av interessene til nye velgere på bekostning av partiets tradisjonelle velgere som arbeidere og vanskeligstilte grupper, og gav med det støtte til medianvelgerteoremet.
Idè-perspektivet så endringsprosessen som dominert av noen få, og vektla beslutningstakernes tilslutning til nye ideer (løsninger). Dette ble belyst som en læringsprosess basert på erfaring. Utgangspunktet var Thatchers overgang bort fra det gamle paradigmet, keynesianismen, og tilslutning til et nytt paradigme – neo-liberalismen (via monetarismen). Dette resulterte i et nytt overordnet mål bak politikken, og målet om full sysselsetting ble erstattet av målet om inflasjons- kontroll. Da sosialdemokratene kom til makten i 1997 hadde de i en tid uttrykt en tro på løsninger innen det neo-liberale paradigmet, og dette ble belyst som en læringsprosess med base i erfaringer med tidligere politikk.
Konklusjonen oppsummerte funnene som ble gjort med bruken av de tre perspektivene på Blairs skatte- og privatiseringspolitiske kontinuitet. | nor |