Maktbalanse og maktfordeling : en studie av demokratiske bestrebelser i sårbare stater

Abstract

Hva mener vi med et demokratisk styresett, og hvilke valg står land som begynner utviklingen av sitt demokrati, overfor? Denne hovedoppgaven vil se på erfaringene fra et utvalg “unge” demokratier, og drøfte disse i lys av Arend Lijpharts anbefaling om at sterkt splittede samfunn bør velge konsensusbaserte modeller når de skal utvikle sine demokratier.

Demokrati og godt styresett er kjernebegreper i enhver internasjonal debatt om fredsbygging, fattigdomsreduksjon og langsiktig utviklingsarbeid. FN fremhever det representative demokratiet som den beste måten å ivareta individets grunnleggende frihet og rettigheter. Tilsvarende anser man i stadig økende grad demokratiske institusjoner og godt styresett som forutsetninger for at de øvrige innsatsene i kampen mot fattigdom skal lykkes.

Jeg tar utgangspunkt i Arend Lijpharts teoretiske rammeverk, slik det anvendes i hans store komparative studie av etablerte, og da primært vestlige demokratier. Han skisserer to hovedmodeller for utviklingen av disse grunnleggende demokratiske institusjonene, konsensusmodellen og majoritetsmodellen. Jeg drøfter den demokratiske utviklingen i Afghanistan, Burundi, Den demokratiske republikk Kongo, Indonesia, Nepal, Sudan og Sierra Leone i lys av Lijpharts teoretiske rammeverk. Hovedoppgavens primære formål er å drøfte i hvilken grad den konsensusbaserte formen for demokrati reflekteres i de institusjonelle valg disse sårbare statene har foretatt når de i forlengelsen av sine fredsavtaler har startet prosessen med å utvikle sine demokratier.