Utflytting av statlige tilsyn : en studie av en beslutningsprosess

Abstract

Beslutning om utflytting av offentlige institusjoner er et politisk virkemiddel som har vært på agendaen flere ganger i etterkrigstiden, og har fått fornyet aktualitet med Bondevik-regjeringens stortingsmelding om reorganisering av statlige tilsyn. Denne studien søker å beskrive og analysere beslutningsprosessen for å kunne forklare hvordan beslutningen kom i havn og med hvilket innhold gjennom problemstillingen: Hva kan forklare det politiske vedtaket om utflytting av statlige tilsyn?

Beskrivelsen og analysen av den politiske beslutningsprosessen som ledet frem til vedtaket vil gjøres ved hjelp av tre teoretiske perspektiver på beslutningsatferd i organisasjoner, samt at søkelyset vil rettes mot tidligere forskning på området. Den tidligere forskningen legger vekt på å forklare hvorfor det ikke lykkes myndighetene å iverksette planene om et større utflyttingsprogram for statlige institusjoner fra hovedstaden. Denne gjennomgangen vil i sin tur kunne gi ytterlige forklarings-modeller ved analysen av den beslutningsprosessen som er fokus for denne studien. De to teoretiske hovedperspektivene i studien; det instrumentelle og det institusjonelle perspektivet innbefatter ulike forklaringer på hendelsene beskrevet i empirikapittelet. Den utfyllende strategien kan brukes for å forsøke gi en helhetsforklaring av det fenomen man studerer. Hvert av perspektivene har sine oppfatninger av hvordan organisasjonene forholder seg til aktører, strukturer, ledelse, mål, endring, iverksetting, handlingslogikk og kobling mellom struktur og atferd.

Empirien består av en kronologisk oversikt over de forskjellige begivenheter og ulike aktørers medvirkning i arbeidet med det aktuelle utflyttingsforslaget; hvorav initiativfasen, regjeringens og stortingets behandling står sentralt. Datakildene som er inntaket til dette materialet er offentlig tilgjengelige dokumenter og semi-strukturelle intervjuer med informanter fra Regjering og Storting.

Resultater fra analysen viser at ett forklaringsperspektiv alene ikke er tilstrekkelig til å fange inn hele den beslutningsprosessen som er beskrevet. En utfyllende strategi gir altså i dette tilfellet den beste forklaringen på den aktuelle beslutningsprosessen som ledet frem til vedtaket om utflytting av åtte statlige tilsyn. Mot denne bakgrunnen kan det sies at det instrumentelle perspektivet hadde størst forklaringskraft i denne studien. Mange av tilsynene er utflyttet, mens noen fortsatt er i prosessen. De endelige resultatene av utflyttingen i forhold til de oppsatte målsettingene med den gjenstår det ennå å vurdere. Derimot er spørsmålet om det hadde blitt et så vidt omfattende utflyttingsprogram uten at lærdommene av de forrige rundene hvor utflyttingsspørsmålet ble behandlet ble inkorporert så bevisst i denne behandlingen heller tvilløst.