President George W. Bushs sikkerhetsråd : En analyse av beslutningsatferden i Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC) under George W. Bushs første presidentperiode (2001-2004)

Abstract

Tema for denne oppgaven er beslutningsatferden i president George W. Bush sitt første sikkerhetsråd, og hvordan terroraksjonene den 11. september 2001 påvirket denne atferden. Flere studier viser hvordan Det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC) er preget av uformelle beslutningsstrukturer (Inderfurth og Johnson [red.] 2004; Sorensen 2004; Rothkopf; 2005; Strong 2005). Hypotesen denne oppgaven bygger på er at disse uformelle beslutningsstrukturene har effekt på sikkerhetsrådets beslutningsatferd, og i siste instans på hvordan amerikansk utenrikspolitikk utformes.

Utgangspunktet for hypotesen er Amy B. Zegarts (1999) nyinstitusjonelle modell for nasjonale sikkerhetspolitiske organisasjoner. Zegart (1999: 94-95) fastslår at visse strukturelle trekk ved Det nasjonale sikkerhetsrådet underbygger en beslutningsatferd der Det hvite hus i etterkrigstiden har festet grepet om politikkutformingen på bekostning av utenriksdepartementet. Hun hevder disse strukturelle trekkene forsterkes i krisesituasjoner. I denne oppgaven undersøker jeg om 11. september i tråd med Zegart (1999) var med på å forskyve beslutningsmyndighet fra utenriksdepartementet til sikkerhetsrådet og Det hvite hus.

Som trinn to i denne analysen undersøker jeg om den uformelle beslutningsstrukturen i sikkerhetsrådet kan forklare noen av endringene vi har sett i amerikansk utenrikspolitikk i etterkant av 11. september 2001. Jeg benytter meg her av Garbage can-teorien om kollektive beslutningsprosesser i organiserte anarkier (Cohen, March og Olsen 1972). Hypotesen jeg undersøker er om den generelle mangelen på presise regler for å kontrollere aksess gjorde at beslutningsatferden i George W. Bushs første sikkerhetsrådet ble en garbage can-prosess: høyst kontekstuelle kombinasjoner av mennesker, valg muligheter, problemer og løsninger.