Skaut i tyrkisk politikk : kampen om definisjonsmakten

Abstract

Våren 1999 skulle et nyvalgt medlem av nasjonalforsamlingen avlegge eden – iført skaut. Dette skapte stor oppstand i parlamentet, og ga enorme reaksjoner blant Tyrkias kemalister. Denne hendelsen er utgangspunktet for at jeg ønsket å finne årsaken til at skautet kunne få så stor politisk sprengkraft, og finne ut hvorfor reaksjonen overfor representanten som møtte med skaut var så sterk i et land der rundt 98 prosent av befolkningen er muslimer. Jeg er kommet til tre arenaer for undersøkelsen min, nemlig universitetene, de demokratiske institusjonene og militæret. Dette er både viktige institusjoner i Kemal Atatürks moderniserings- og vestliggjøringsprosjekt samt kontekster hvor skautet har skapt og fortsatt skaper mye debatt.

Jeg har valgt å benytte symbolteorier og Bourdieu til å systematisere denne case studien. Kapitalformene til Bourdieu er brukt som en måte å forklare den økte innflytelsen islamistene har fått når det gjelder symbolsk kapital, spesielt gjennom å akkumulere kulturell kapital for og deretter å oppnå større definisjonsmakt over hvilke symboler som skal være legitime i tyrkisk samfunn og politikk.