Cyberterrorisme : fakta eller fiksjon?

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å studere informasjonsrevolusjonens påvirkning på sikkerhetspolitikken, og da spesielt hvilken betydning den har hatt for terrorismens ”utvikling” og særlig framveksten av begrepet cyberterrorisme. Den nye æra, Informasjonsalderen, skapte store forandringer mot slutten av 1990-tallet og i perioden rundt milenniumskiftet. Verden er blitt global og nettverksbasert, vitale informasjonssystemer er forbundet med hverandre, og vi er blitt avhengige av informasjonsteknologi (IT). I takt med denne utviklingen har de kritiske infrastrukturene blitt mer sårbare og utsatt for ulike typer angrep. Én av de potensielle truslene som har oppstått i kjølvannet av Informasjonsrevolusjonen er trusselen for cyberterrorisme. Uante muligheter har blitt skapt på grunn av den teknologiske utviklingen både i form av nye mål og midler. Cyberspace er en ny arena hvor krig og terror kan utføres. Begrepet cyberterrorisme oppstod på 1980-tallet, men ble for alvor brukt i forbindelse med år 2000-problematikken da man fryktet hva som kunne skje i vårt teknologiavhengige samfunn. Det ble skrevet mye om cyberterrorisme og relaterte begreper som hacking, cyberkrig, informasjonskrigføring m.m., spesielt i amerikansk akademia og presse. Oppgaven tar sikte på å se nærmere på om til dels fryktelige scenarier om et kommende ”elektronisk Pearl Harbor” er reell. Hovedspørsmålet blir derfor: Kan cyberterrorisme sies å ha blitt sikkerhetisert og dermed satt på den sikkerhetspolitiske agenda? Oppgavens teoretiske tilnærming er knyttet til den såkalte Københavnerskolens sikkerhetspolitiske rammeverk. I følge denne teorien kan sikkerhetsagendaen holdes åpen for mange ulike typer trusler, disse truslene utforskes i forhold til referanseobjekter, sikkerhetiseringen (”securitization”) av trusselen kan være ikke-militær så vel som militær, og sikkerhet kan ses på som en talehandling (speech act) m.m. Hva som er sikkerhetspolitiske utfordringer konstitueres i måten sikkerhet omtales på. Metoden som velges for gjennomføring av analysen er derfor diskursanalyse. Som følge av dette står analyse av ulike dokumenter knyttet til bruk av begrepet cyberterrorisme sentralt i oppgaven for å finne ut om begrepet kan sies å ha blitt sikkerhetisert. Ett kapittel i oppgaven er viet begrepsavklaringer. Analysekapitlene viser hvordan begrepet blir representert av ulike aktører i den politiske og akademiske diskurs, og medias rolle som en aktør i dette blir også belyst. Ett analysekapittel handler om oppbyggingen av et potensielt trusselbilde. Talehandlinger som går på trusselvurderinger gjort av de sikkerhetiserende aktørene og analyse av empiriske eksempler på hendelser som er blitt omtalt som cyberterrorisme, samt andre relevante cyberangrep, blir presentert. Det andre analysekapittelet inneholder den mest sentrale diskursanalysen av begrepet cyberterrorisme. En rekke sentrale momenter som hva er trusselen, vurdering av trusselen m.m. fra den akademiske og politiske diskursen blir drøftet. Hensikten med kapittelet er å vise de ulike sikkerhetiserende aktørenes talehandlinger. Avslutningsvis drøftes om og hvordan talehandlingene danner grunnlag for å svare på spørsmålet om cyberterrorisme har blitt sikkerhetisert.