| dc.description.abstract | Fem gode år for SND? En organisasjonsteoretisk studie av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds fem første år
Del 1 Innledning og problemstilinger
Hovedfagsoppgaven handler om en fusjon av fire organer i det nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet i Norge. Statens nærings- og distrikts-utviklingsfond (SND) ble etablert 1.1.1993 som følge av en sammenslåing av Distriktenes Utbyggingsfond, Industribanken, Industrifondet og Småbedriftsfondet. Vi har tatt utgangspunkt i enkelte av de offisielle målsettingene for omorganiseringen, og vi har - med faglig forankring i organisasjonsteori - analysert om disse kan sies å være oppnådd i perioden 1993-97.
Hovedproblemstillingen for studien kan formuleres slik: Hvordan har SND i perioden 1993-97 oppfylt de organisatoriske og administrative målsettingene om bedre samordning og brukervennlighet samt økt effektivitet og produktivitet som de politiske myndighetene formulerte og vedtok sommeren 1992?
Del 2 Teoretisk rammeverk og metode
Siden denne oppgaven er en studie av en organisasjonsendringsprosess og effektene av denne, er det naturlig å benytte organisasjonsteoretiske tilnærmingsmåter, perspektiver og begreper som teoretisk fundament.
Kapittel 2 er det første av to teorikapitler og inneholder en presentasjon og drøfting av de overordnede teoretiske perspektivene som blir benyttet i denne studien. Kapitlet innledes med en kort presentasjon av det mangfoldet som preger organisasjonsteori. Dernest presenteres tre sentrale organisasjonsteoretiske pers-pektiver som vil bli brukt i beskrivelsen og analysen av SND. Hovedperspektivet er den såkalte hierarkiske retningen innen det rasjonell-instrumentelle perspektivet. De to supplerende tilnærmingsmåtene er konflikt-koalisjonsretningen innen det rasjonell-instrumentelle perspektivet og det institusjonelle mote/myteperspektivet.
I kapittel 3 gjør vi rede for teoretiske operasjonaliseringer og begreper, og studiens analyseskjemaer blir presentert. Med referanse til hovedperspektivet, det rasjonell-instrumentelle, blir begreper som målsettinger, iverksetting, primær og sekundær evaluering, produktivitet og effektivitet gjennomgått og drøftet. Kapitlet avsluttes med presentasjon av de to analyseskjemaene (ett for hvert av analysekapitlene) som vil bli benyttet i studien av SND. I skjemaene presenteres til sammen 13 indikatorer (eller operasjonelle variabler) som vil bli brukt til å beskrive den teoretiske variabelen 'SNDs organisatoriske måloppnåelse'.
I kapittel 4 redegjøres det for metodevalg og datagrunnlag. Dette er en casestudie, og vi drøfter styrker og svakheter ved denne typen studier. I tillegg drøftes data- og kildegrunnlaget og spørsmål knyttet til validitet og reliabilitet.
Del 3 Historikk og empiri
Kapittel 5 innledes med en kort framstilling av nærings- og distriktspolitikkens hensikt og av SNDs fire forløpere. Det inneholder videre en gjennomgang av bakgrunnen for og prosessene forut for etableringen av SND. Siste del av kapitlet er viet en beskrivelse av fondets organisasjon og virksomhet gjennom de fem første årene. Utviklingen i SNDs formelle organisasjonsstruktur, både ved hovedkontoret og distriktskontorene, gjennomgås. Det blir også redegjort for SNDs arbeidsoppgaver, økonomiske rammer og rammeutnyttelse.
Del 4 Analyse og evaluering
I analysedelen forsøker vi å besvare følgende to hovedspørsmål: Har SND-fusjonen ført til et mer samordnet og brukervennlig virkemiddelapparat? (kapittel 6). Er SND blitt mer produktivt og effektivt i løpet av femårsperioden? (kapittel 7).
Kapittel 6 er det første av oppgavens to analysekapitler. Her drøftes SNDs organisasjon og organisasjonsstruktur i lys av de tre teoretiske perspektivene som er beskrevet i kapittel 2. Vi drøfter utviklingen for følgende fem indikatorer: 'Samordning mellom SND og overordnet myndighet', 'Samordning mellom SND og andre institusjoner', 'Samordning mellom SNDs divisjoner ved hovedkontoret', 'Samordning av hovedkontorets fysiske struktur' og 'Samordningspotensiale og ledelsens tidligere yrkeserfaring'. Med bakgrunn i disse fem indikatorene drøfter vi om de offisielle målsettingene fra 1992 om bedre samordning og brukervennlighet kan sies å være oppnådd. Dette kapitlet baserer seg stort sett på kvalitative data fra offentlige dokumenter og intervjuer.
I kapittel 7 drøfter vi ved hjelp av mer kvantitative data om SND har nådd enkelte av de organisatoriske og operasjonelle målsettingene for fusjonen. Vi benytter oss av følgende åtte indikatorer på produktivitet og effektivitet i SND: 'Administ- rasjonskostnader', 'Antall ansatte', 'Økonomiske rammer', 'Økonomisk ramme-utnyttelse', 'Antall innvilgede tilsagn', 'Saksbehandlingstid', 'Kostnad per "skapte" arbeidsplass' og 'Økonomisk resultat'. De teoretiske operasjonaliseringene i kapittel 3 utgjør rammeverket for analysen i dette kapitlet, mens de tre overordnede perspektivene vil fungere som teoretisk bakteppe.
I kapittel 8 oppsummeres hovedfunnene, og vi vurderer om det har vært "fem gode år for SND" eller ikke. Kapitlet avsluttes med en kort drøfting av SNDs framtidsutsikter. | nor |