Kampen om oppmerksomhet : hvordan sakseierskap kan kaste lys over interessen for næringspolitikk

Abstract

I forkant av politiske valg vil ulike interesseorganisasjoner forsøke å dreie oppmerksomheten mot områdene de er satt til å ivareta. I denne oppgaven søkes det å kaste lys over betingelsene for interesse og oppmerksomhet rundt næringspolitikk i Norge, analysert ved hjelp av sakseierskapsteori. Gjennom å kartlegge hvordan sakseierskapet til et politisk spørsmål arter seg vil en kunne få større forståelse for hvorfor det er slik at noen politikkområder oppnår mer oppmerksomhet og omtale enn andre, ved at saken kan være verdt eller ikke verdt å satse på for et parti ut i fra velgerpotensialet den representerer.

At et parti har sakseierskap til et område innebærer at det blir ansett som spesielt dyktig til å håndtere nettopp denne politiske utfordringen. For at sakseierskapet skal få utslag på stemmegivningen er det i tillegg nødvendig at saken det er snakk om anses som spesielt viktig av velgerne. Dersom disse forholdene er på plass har partiet en mulighet til å øke oppslutningen dersom andelen i befolkningen som mener partiet er dyktig og saken er viktig er større enn den oppslutningen partiet har per i dag.

Når det gjelder næringspolitikk viser det seg at viktigheten den tillegges av velgerne og hvilket parti som innehar sakseierskap avhenger av hvilket næringspolitisk underområde vi ser på. Eksempelvis vil Arbeiderpartiet kunne tjene på økt fokus på sysselsetting, fordi det er mange blant dem som mener partiet er spesielt dyktige til å håndtere denne utfordringen som også mener at den er spesielt viktig. Klarer partiet å gjøre dette til en avgjørende sak for partivalget til flere vil de kunne øke sin oppslutning. Ikke alle samfunnsgrupper er imidlertid like interesserte i næringspolitikk. Vi ser blant annet at det først og fremst er folk med et forholdsvis høyt sosioøkonomisk nivå og med ideologisk tilknytning til den politiske høyresiden som er opptatt av disse spørsmålene. Dette er noen av momentene som må tas i betraktning dersom partier eller interesseorganisasjoner ønsker en mer utbredt næringslivsinteresse.