Balansert målstyring i Bærum kommune : prosess og effekter

Abstract

Målet med denne oppgaven er å belyse hva det er som forklarer reformprosesser i kommunale organisasjoner og effektene av disse. Dette er en casestudie av innføringen av balansert målstyring i Bærum kommune, strukturert som en prosessanalyse og en effektanalyse. Formålet med prosessanalysen er å beskrive og analysere beslutningsfasen, hvor det ble besluttet å omorganisere og hvor valget av balansert målstyring som reform ble tatt, samt implementeringsfasen hvor det ble bestemt hvordan Bærum kommune skulle adoptere balansert målstyring som nytt styringsverktøy. Formålet med effektanalysen er å diskutere hvilke faktorer det er som hemmer og fremmer forventet måloppnåelse med hensyn til kommunens kjerneoppgaver og et ønske om en mer helhetlig organisasjon. I tillegg vil det diskuteres om reformen har gitt sideeffekter i form av endring i kommunens evne til å gjennomføre politiske vedtak.

Problemstillingen er formulert i tre hovedspørsmål: 1) hvorfor valgte Bærum kommune å innføre balansert målstyring som reform, 2) hva forklarer måten kommunen valgte å implementere balansert målstyring på, og 3) har kommunen oppnådd forventede effekter av reformen, og hvilke faktorer har bidratt til å styrke eller svekke slike effekter? For å besvare disse spørsmålene benyttes det tre teoretiske perspektiver som forklarer organisasjonsendringsatferd: det instrumentelle perspektivet, kulturperspektivet og myteperspektivet. Det instrumentelle perspektivet forklarer valg av ny formell organisasjonsstruktur som et formålsrasjonelt valg motivert ut fra et ønske om å endre organisasjonsmedlemmenes atferd og nå definerte mål. Kulturperspektivet sår tvil om organisasjonsstrukturens forklaringskraft på atferd, og argumenterer for at det er de rådende uformelle normene som best forklarer beslutningene som fattes. Myteperspektivet forventer en kopling mellom press fra organisasjonens omgivelser og endringsatferd, hvor reformer adopteres som et resultat av et ønske om legitimitet og anerkjennelse fra omgivelsene.

Denne studien viser at beslutningen om å reorganisere Bærum kommune var et rasjonelt valg som i hovedtrekk kan forklares ut fra en hierarkisk variant av det instrumentelle perspektivet. Valg av reform, altså beslutningen om ta i bruk balansert målstyring som nytt styringsverktøy, kan forklares delvis ut fra kulturell påvirkning og delvis ut fra et press fra omgivelsene og et ønske om legitimitet. Implementeringen av balansert målstyring kan i hovedtrekk forklares ut fra alle de tre teoriene. En forhandlingsvariant av det instrumentelle perspektivet forklarer prosjektorganisasjonens beslutnings- og aksess-struktur, det kulturelle forklarer organisasjonens tilpasning til ny struktur, mens myteperspektivet forklarer måten reformen ble innført på i tråd med oppskriften på balansert målstyring.

I effektanalysen fremkommer det at innføringen av balansert målstyring i Bærum kommune i stor grad innfridde forventningene til måloppnåelse. Den nye strukturen bidro til bedre økonomisk effektivitet, bedre tjenestekvalitet og mer helhetlighet. Disse effektene ble styrket av henholdsvis organisasjonskulturen og forventningene i omgivelsene. Koplingen mellom ny struktur og arbeidsmiljø var derimot ikke som forventet, noe som kan forklares ut fra kulturell påvirkning og at målene fikk en symbolsk effekt. Analysen viser videre en kopling mellom ny struktur og kommunens evne til å gjennomføre politiske vedtak. Dette kan langt på vei forklares ut fra organisasjonskulturen og opplevelsen av balansert målstyring som legitimt og moderne.