Abstract
Tema for oppgaven er den norske regionale mobiliseringen i EU vi har vært vitne til fra 1993 frem til 2006. To av de klareste indikasjonene på denne europeiseringen av fylkeskommunene er opprettelsen av fylkeskommunale representasjonskontorer i Brüssel og fylkeskommunal deltakelse i regionale EU-regisserte samarbeidsprosjekter. Dette er videre del av en generell hevelse av det regionale nivåets betydning i EU, og fylkenes regionale kollegaer på kontinentet har således vist vei for ”nei-landet” Norge ved blant annet å gjøre representasjon i Brüssel til en nær nødvendighet - også for de som ikke er med i unionen.
Denne studien ser nærmere på EUs regionalpolitikk og de norske fylkeskommunenes EU-rettede engasjement. Samtidig forsøker den å finne noen eventuelle årsaker til de norske fylkeskommunenes europeisering. og om det såkalte ”suget fra Brüssel” gjør seg gjeldende på samme måte her som det gjør blant andre europeiske regioner. Hvorfor ser vi en norsk regional mobilisering rettet mot EU, og er det de samme årsakene som vi ser for de europeiske regionenes mobilisering innad i EU?
For å finne svar på spørsmålene benyttes en undersøkelse av EU-regioner presentert i artikkelen ”Competencies, Cracks and Conflicts: Regional Mobilization in the European Union” fra 1996 forfattet av statsviterne Gary Marks, Francois Nielsen, Leonard Ray og Jane Salk. Der presenteres flere hypoteser, som her også testes på de norske fylkeskommunene før resultatene fra EU-regionene og de norske fylkeskommunene sammenlignes og kommenteres i lys av relevant teori.