Abstract
Bakgrunnen for denne studien er spørsmål og antakelser knyttet til temaet europeisering av nasjonalstaten og institusjonell dynamikk i nasjonale forvaltningsorganer. I denne studien skal forholdet mellom endringer i de europeiske omgivelsene og institusjonell respons analyseres. Studien har følgende to formål: 1) Beskrive hvordan EF/EU-tilpasning kom til uttrykk i Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) i perioden 1988-96, og 2) hvordan denne EU-tilpasningen kan forklares. Beskrivelsen av KUFs EF/EU-tilpasning sentreres rundt endringer i institusjonelle rammebetingelser som forekom i forbindelse med fremveksten av en felles forsknings- og utdanningspolitikk i EF/EU og endringer i Norges tilknytningsform til EF/EU. Gradvise utvidelser i EFs/EUs programbaserte forsknings- og utdanningssamarbeid som del av en europeisk integrasjonsprosess, initiativ fra nasjonale politiske aktører for en nærmere norsk tilknytning til EF/EU og EØS-avtalen, medførte betydelige endringer i KUFs rammebetingelser. Det skilles her mellom KUFs EF/EU-tilpasning før og etter at EØS-avtalen trådte i kraft, men det legges mest vekt på endringene som forekom etter EØS-avtalen (1994). Følgende tre endringer beskrives: Organisasjons, prosess- og policyendringer. Organisasjons- og prosessendringer deles inn i ytre og indre endringer.
Studien har videre som mål å forklare hvilke faktorer som påvirket KUFs EF/EU-tilpasning i perioden. Studiens teoretiske rammeverk består av teoretiske forklaringsmodeller på følgende tre ulike nivåer: 1) makroforklaringer (forklaringsfaktorer som finnes i de europeiske omgivelsene), 2) mikroforklaringer (forklaringsfaktorer som finnes blant nasjonale beslutningstakere) og 3) mesoforklaringer (forklaringsfaktorer som tar utgangspunkt i institusjonelle trekk ved nasjonale forvaltningsorganer). Til disse forklaringene utledes det hypoteser basert på hver av de tre forklaringsmodellene, henholdsvis fusjons/konvergens-tesen, autonomitesen og divergenstesen. Dette blir gjort for å teste forklaringskraften til de tre teoretiske forklaringsmodellene, og på bakgrunn av dette trekkes en konklusjon av studiens funn. Makro, mikro- og mesoforklaringer behandles her heller som utfyllende enn konkur-rerende. Analysen av studiens empiriske funn viser at alle de tre forklaringsmodellene sammen gir viktige bidrag til å forklare KUFs EF/EU-tilpasning i studieperioden. KUF ble eksponert for lavt (men økende) press som matchet nasjonale tradisjoner og KUFs institusjonelle kjerne, og medførte relativt friksjonsfri tilpasning. Studiens er basert på bøker/artikler, offentlige og interne dokumenter, og intervjuer med sentrale informanter i og utenfor KUF.