| dc.description.abstract | Konflikt i Den russiske føderasjon: To kasusstudier- en hobbesiansk forklaning.
Oppgaven tar for seg to konflikter i Den russiske føderasjon, konflikten mellom Tatarstan og det føderale sentrurn og konflikten mellom Tsjetsjenia og det føderale sentrum. Begge disse konfliktene oppstod i Sovjetunionens siste leveår og utviklet seg videre innenfor den nye russiske staten. Mens Tatarstan-konflikten ble løst ved undertegnelsen av en maktfordelingsavtale i februar 1994, endte Tsjetsjenia-konflikten i full krig sent 1994. Oppgaven tar sikte på å gi en systematisk forklaring av konfliktene ut fra et eksplisitt teoretisk perspektiv, nemlig Hobbes' teori om naturtilstanden.
Konkret behandles to nært relaterte spørsmåI. For det første, hvorfor oppstod Tsjetsjenia- og Tatarstan-konfliktene? Hobbes' påstand er at den menneskelige naturs tilbøyeligheter uvegerlig fører til konflikt, så sant det ikke finnes en overlegen statsmakt til å holde den i sjakk. Mennesket søker først og fremst rikdom, ære og beskyttelse. Som følge av menneskets jakt på disse godene og de mobiliseningsprosesser det setter i gang for å styrke sin makt i kampen om dem, oppstår konflikter. Ut fra dette perspektivet vil konflikter i Sovjetunionen forklares som en uunngåelig konsekvens av at statsmakten ble svekket, og at ulike eliter søkte å øke sin makt i det maktvakum som fulgte i kjølvannet av Mikhail Gorbatsjovs reformer. Hobbes' påstander blir prøvet ut empirisk ved studiet av sovjetstatens oppløsning og den nye statens svakhet og hvordan eliter i Tatarstan og Tsjetsjenia responderte på denne situasjonen.
Det andre spørsmålet oppgaven tar sikte på å belyse, bygges ut på bakgrunn av det første. Hvorfor fikk de to konfliktene så ulike utfall? For å forklare konfliktenes ulike utfall, tas det dels utgangspunkt i Hobbes' påstander, dels i min egen videreutvikling av Hobbes' ideer. Antagelsene går ut på at type av motiv og form for mobilisering i en konflikt vil være avgjørende for dens intensitet og utfall. Hvis ønsket om ære eller beskyttelse av livet er sentrale motiv i en konflikt vil den få høyere intensitet, enn hvis ønsket om rikdom er sentralt. Elitenes mobilisering av massene rundt emosjonelle og abstrakte tema som religion og nasjonalisime disponerer mer for uforsonlig konflikt enn mobilisening rundt mer konkrete tema. Implisitt pekte Hobbes på to årsaker til at konflikter eskalerer. Den første er at to parters interaksjon i en konflikt vil komme inn i en ond spiral som følge av menneskets fryktsomhet og tendens til å handle ut fra fordommer om andres offensive motiver. Den andre er at en konflikt vil få øket intensitet hvis partene i utgangspunktet nærer følelser av hat overfor hverandre som følge av minner fra tidligere konfrontasjon. Disse antagelsene prøves ut empinsk i de to kasusstudiene.
Hovedformålet med oppgaven er altså å forklare Tsjetsjenia- og Tatarstan- konfliktene med utgangspunkt i Hobbes' vide maktstrukturelle perspektiv. Med dette som utgangspunkt, tjener imidlertid oppgaven også to andre formål. For å utarbeide en mer eksplisitt teoretisk forklaring å analysere de to konfliktene ut fra, har jeg studert Hobbes' teori slik den foreligger i original utgave og selv forsøkt å tolke hans ideer. Dette innebærer en systematisening av Hobbes' momenter, men også en videreutvikling av noen av hans teoretiske antagelser. Det andre formålet er altså teoriutviklende. Ved å konfrontere de teoretiske antagelsene med det empiniske materialet, betjenes et tredje formål, som er å teste hvor egnet det hobbesianske perspektivet er til å forklare de to konfliktene. Selv om analysen preges av at den hobbesianske konfliktforklaringen utgjør dens utgangspunkt, forsøker jeg hele veien å avdekke hvor det hobbesianske perspektivet ikke strekker til.
Oppgaven er delt i tre deler. Del I inneholder et innledningskapittel, et teorikapittel og et metodekapittel. Teorikapitlet består av en gjennomgang og rekonstruksjon av Hobbes' resonnementer. Metodekapitlet presenterer en begrunnelse for valget av kasusstudie-metoden og angir retningslinjer for hvordan kasusstudiene vil gjennomføres. Dertil presenterer metodekapitlet en oversikt og vurdening av kildene som er brukt. Del II inneholder et kapittel om den sovjetiske statens forfall, og den svake russiske staten. Dette kapitlet beskriver maktens svekkelse i de to statene fra 1987 til 1994 ut fra Hobbes' tanker om liva det vil si at statsmakten forfaller. Del III innledes med et kapittel som angir hvordan Hobbes' teori anvendes i kasusstudiene. Deretter følger de to kapitlene som inneholder selve kasusstudiene. Her prøves den hobbesianske forklaningen på hvorfor konflikter oppstår og eskalerer ut empirisk. I konklusjonskapitlet sammenlignes de to kasusstudiene for å belyse spørsmålet om hvorfor konfliktene fikk ulike utfall. Siste del av konklusionen inneholder en vurdening av det hobbesianske perspektivets egnethet til å forklare konfliktene og antyder hvilke teoretiske implikasjoner dette har. | nor |