Regelmakt, eller makt som regel? : endringer i staters adferd etter revisjonen av tvisteløsningsmekanismen i GATT/WTO

Abstract

«Regelmakt, eller makt som regel? - Endringer i staters atferd etter revisjonen av tvisteløsningsmekanismen i GATT/WTO» Studien drøfter følgende problemstilling: Har revisjonen av tvisteløsningsmekanismen i GATT/WTO-samarbeidet ført til at medlemmenes atferd ved håndtering av handelstvister seg imellom har blitt mindre maktorientert og mer regelorientert enn tidligere? Reformen som studien tar for seg er de formelle endringene som skjedde i forbindelse med innføringen av revidert «Avtale om regler og prosedyrer ved tvisteløsning» ved opprettelsen av WTO 1. januar 1995. Studien er en komparativ analyse av tvister innklaget til GATT i perioden 1980-94 og tvister innklaget til WTO i 1995-97. Studien finner empirisk støtte til en antagelse om at staters atferd i forbindelse med håndteringen av handelskonflikter er mindre maktorientert og mer regelorientert enn før revisjonen. Antallet tvistesaker har vokst kraftig, uten at dette kan forklares med generell økning i konfliktnivå eller medlemstall. Medlemsstatene har så langt valgt å implementere anbefalingene og kjennelsene fra tvisteløsningsrådet innen rimelig tid, noe de i stor grad ikke gjorde tidligere. Partene avstår i noe større grad enn før fra å benytte unilaterale tiltak, og svakere stater vinnner i større grad enn før fram i sine saker mot sterkere stater. Den store interessen blant stater for å delta som tredjeparter i enkeltsaker, foreta fellesinnklaginger, eller lage multiple saker, er noen av de forhold som indikerer at maktelementet fortsatt er tilstede i TLM-sakene, der tilstedeværelse i saksprosessen er vesentlig for å ivareta sine interesser. Forsinkende elementer i saksgangen, riktignok i all hovedsak innenfor det regelverket tillater, benyttes også i så stort omfang at atferden må forstås som noe maktorientert. Det argumenteres for at endringen i retning av mer regelorientert atferd i betydelig grad kommer som en effekt av endringene i TLM. En annen faktor som kan ha spilt inn er et ideologisk skift som har gitt stater legitimitet til en tøff linje overfor andre staters handelshindringer og som har svekket staters vilje til å kjempe for egne hindringer. En rekke forhold gjør det usikkert om hvorvidt denne endrede atferden vil vedvare. Store og betente saker som ved utgangen av 1998 var på vei gjennom TLM-prosedyren, politiske kursendringer hos ledende medlemmer, krise i verdensøkonomien eller i WTO-sekretariatet sine ressurser er forhold som kan gi WTO-medlemmer incentiver til nyorientering i sin atferd i handelstvister. Makt og regler står langt fra i noe direkte motsetningsforhold til hverandre i GATT/WTO-sammenheng. De reglene som atferden er innrettet etter har ikke oppstått i et maktvakuum. De er blitt til gjennom strategisk maktutøvelse. Revisjonen av TLM har sikret sterke stater legitimitet til å mer effektivt presse u-land til å senke sine handelsbarrierer, mens de u-land som kan nyttiggjøre seg TLM er sikret en mer likeverdig posisjon med stormaktene i enkelt-tvistesaker. Revisjonen har bidratt til å ivareta staters myndigheters kollektive posisjon som premissleverandører for utviklingen i verdenshandelen, og gitt dem makt til å demme opp for proteksjonistisk press på nasjonalt nivå. Denne sikringen av makt har kostet statene en del manøvreringsrom i handelspolitikken, i det avvik fra WTO-reglene gjennomgående kan forventes å bli slått mer effektivt ned på enn tidligere.