| dc.description.abstract | INDRE KORPORATISME.
En begrepsdiskusjon med utgangspunkt i norsk helseadministrasjon.
Det frittstående Medisinaldirektoratet, dominert av medisinere og farmasøyter, var fra 1891 underlagt medisinalavdelingen i Sosialdepartementet. Etter et mellomspill under andre verdenskrig med administrative særordninger, oppstod Helsedirektoratet som en fast integrert del av Sosialdepartementet. Juristene i medisinalavdelingen var skjøvet ut, og den medisinsk-faglige ledelsen i direktoratet oppnådde direkte kontakt med politisk ledelse. Helsedirektør Karl Evang ledet direktoratet i over tredve år, og har satt markerte spor etter seg når etterkrigsperioden rekapituleres.
Tidligere norsk statsvitenskapelig forskning har dreiet rundt organisasjonenes mulighet til å hevde sine interesser i møtet med staten (Rokkan 1987, NOU 1982:3). I tillegg til dette går denne oppgaven inn på hvilket statlig styringspotensial som fantes i det integrerte samarbeidet mellom staten og den medisinske profesjon. Empirisk fokus er lagt på den sentrale helseforvaltningen, slik den utviklet seg etter andre verdenskrig.
Min hovedoppgave bidrar til en bredere teoretisk plattform for indre korporatisme, samtidig som jeg skisserer forenklede modeller for indre korporatisme og pluralisme. I tillegg brukes sentrale korporative begrep til å systematisere og fortolke utviklingen i den nasjonale helseadministrasjonen under Karl Evang.
Tema for oppgaven er således forholdet mellom organisasjon og stat, empirisk avgrenset til å gjelde legeprofesjonen innenfor og utenfor den norske statsadministrasjonen, med tyngdepunkt i tidsrommet 1945-1969.
To hovedproblemstillinger er gjort eksplisitte:
1) Hva er indre korporatisme?
2) Representerte legenes stilling i Helsedirektoratet under Karl Evang en form for indre korporatisme?
Oppgaven konkluderer med at legene i direktoratet fungerte som et korporativt mellomledd mellom organisasjon og stat, men modellen krever videre utvikling.
Oppgaven består av fire deler: Innledning/metode (kap. 1 og 2), teori (kap. 3), opplegg til analyse, samt empirisk utredning (kapittel 4 og 5) og overgripende fortolkning (kapittel 6).
Kapittel 2 gir innsikt i hvilket utgangspunkt jeg hadde i arbeidet med oppgaven i forhold til historiske og statsvitenskapelige forskningstradisjoner. Deretter gjør jeg rede for viktige prinsipper innen kildekritikk, mens jeg til slutt anviser og vurderer de viktigste kildene denne oppgaven bygger på.
I kapittel 3 svarer jeg på oppgavens første problemstilling "Hva er indre korporatisme?". Jeg tar utgangspunkt i norsk korporatismeforskning presentert av Trond Nordby. Grunnlaget for hans hypotese om indre korporatisme utredes, og jeg trekker veksler på hans teoretiske diskusjon. Det teoretiske grunnlaget utvides ved å diskutere bidrag fra Alan Cawson og Peter Williamson. Innenfor rammen av Schmitters korporatismedefinisjon konstruerer jeg deretter en modell for indre korporatisme som kontrasteres med en pluralistisk modell.
I kapittel 4 viser jeg hvilket opplegg analysen følger, og antyder hvilke undersøkelsesobjekter eller -fenomener som utpeker seg som viktige å utrede.
I Kapittel 5 ses empiriske funn i lys av mine teoretiske modeller. Jeg vurderer her om modellene er relevante for undersøkelsesobjektet, og om profesjonens representasjonskrav blir innvilget av staten. Senere betones også selve forhandlingene som er avdekket mellom stat og profesjon, samtidig som andre kanaler for påvirkning blir undersøkt og sammenholdt med indre korporatisme.
Kapittel 6 presenterer en overgripende fortolkning av legenes stilling i Helsedirektoratet, og antyder videre utvikling av modellen for indre korporatisme. | nor |