Mot en ny administrativ ledelse i kommunene? : en analyse av rådmennenes orienteringer

Abstract

MOT EN NY ADMINISTRATIV LEDELSE I KOMMUNENE? EN ANALYSE AV RÅDMENNENES ORIENTERINGER I de senere år har ledelse i offentlig virksomhet kommet i fokus. "Tradisjonelle" lederidealer utfordres av "nye" lederidealer og i forlengelsen av dette ser forventningene som rettes mot lederne i offentllg virksomhet ut til å være i endring. I denne oppgaven retter jeg søkelyset på kommunenes øverste administrative leder - rådmannen. Først og fremst er jeg opptatt av rådmennenes orienteringer eller fordeling av oppmerksomhet til ulike ledelsesfunksjoner. Jeg antar at "tradisjonelle" og "nye" forventninger til ledere i offentlig sektor understreker ulike ledelsesfunksjoner og er interessert i å se nærmere på i hvilken grad rådmennene faktisk er henholdsvis endrings-, vokter- og integratororientert. For å gi et mer fyldig bilde av hvordan rådmannsstillingen fylles vil jeg i den beskrivende delen av oppgaven se nærmere på rådmennenes tidsbruk til og vektlegging av enkelte oppgaver. På bakgrunn av at forventningene som rettes mot ledere i offentlig virksomhet ser ut til å være i endring er jeg interessert i å se om rådmennenes vektlegging av og tidsbruk til ulike oppgaver er endret. Når det gjelder rådmannens vektlegging av enkelte oppgaver sammenligner jeg norske rådmenns vektlegging av oppgaver med øvrige nordiske administrative ledere for å se om norske rådmenn skiller seg ut. I den analytiske delen av oppgaven er problemstillingen knyttet til å forklare rådmannens orienteringer. Jeg tar utgangspunkt i strukturelle forhold, organisasjonsmessige forhold, demografiske egenskaper ved rådmannen og rådmannens oppfatning av situasjonen for å forklare variasjon i orientering. De "tradisjonelle" forventningene til rådmannen, som kommer til uttrykk i Kommuneloven og Normalinstruksen for administrasjonssjef for kommune, understreker ansvaret for "vokterfunksjoner". Det kan også sies å være en "alminnelig" oppfatning om at rådmannen er "pengesekkens og administra-sjonens vokter". Det er derfor overraskende at rådmannen faktisk i minst grad er vokterorientert og i størst grad er integratororientert. Rådmannens vektlegging av og tidsbruk til ulike oppgaver er endret i forholdsvis sterk grad sammenlignet med undersøkelser som ble gjennomført bare 2-3 år før undersøkelsen som denne oppgaven bygger på. Rådmennene vektlegger og bruker mer tid på oppgaver som kan knyttes til et "nytt lederideal" i offentlig virksomhet. Det er interessant at denne endringen har foregått uten at det har vært noen endringer i de formaliserte forventningene som rettes mot rådmennene i Kommuneloven og Normalinstruksen for administrasjonssjef i kommune. Når det gjelder demografisk profil er den typiske rådmann en middelaldrene mann med ti års erfaring som rådmann. Den typiske rådmann har også erfaring fra kommunal virksomhet og har sin utdanningsbakgrunn fra Norges Kommunal- og Sosialhøgskole eller det juridiske fakultet. Sammenlignet med andre administrative ledere i Norden er andelen med juridikum svært høy, selv om andelen jurister og kandidater fra Kommunal- og Sosialhøgskolen er lavere enn tidligere. Analysen viser at det var svært vanskelig å forklare variasjon i orientering. Verken demografiske faktorer, oppfatning av situasjonen, organisatoriske forhold eller egenskaper ved omgivelsene kan i noen særlig grad forklare variasjon i orientering. Heller ikke samlet er disse faktorene i stand til å forklare variasjon i orientering i særlig grad.