Abstract
"Bak fasaden - En analyse av demokratiet i Costa Rica"
Temaet for oppgaven er demokratiutvikling i Costa Rica i perioden fra 1980 frem til 1995. Som det eneste demokratiet i Mellom-Amerika forut for inngåelsen av den regionale fredsavtalen i 1987 og den påfølgende demokratiseringen av de andre mellomamerikanske landene, fremsto Costa Rica som et mønsterdemokrati i en politisk svært ustabil region. Blant demokratiforskere med interesse for dette landet var fokus lenge i hovedsak rettet mot forsøk på å forstå hva som utgjorde grunnlaget for den regionalt rett svært tidligere demokratiseringsprosessen. Etter at Costa Rica tidlig på 1980-tallet ble rammet av den alvorligste økonomiske krisen i landets historie samtidig som den politiske situasjonen i regionen tilspisset seg drastisk grunnet revolusjon og borgerkrig i Nicaragua, samt revolusjonsforsøk og borgerkrig i El Salvador og Guatemala, ble oppmerksomheten rettet mot hvordan sammenbrudd av demokratiet hadde blitt forhindret. Forutsetningene for både innføringen av demokratiet og styreformens soliditet sies å være visse strukturelle forskjeller fra de andre landene i Mellom-Amerika samt oppløsningen av hæren i 1948. Men i kjølvannet av disse krisene gikk de costaricanske regjeringene over fra en lenge hevdvunnen sosialdemokratisk til en ny neoliberalistisk politikk. Som et resultat av denne omleggingen av politikken ble det første av til sammen tre strukturtilpasningsprogram startet i 1983. Strukturtilpasningsprogrammene har, spesielt etter at prosessen ble intensivert utover på 1990-tallet, medført omfattende strukturelle endringer.
Oppgaven tar for seg det costaricanske demokratiet i kjølvannet av krisene på 1980-tallet i lys av dagens statsvitenskapelige demokratidebatt hvor strukturelle betingelser for demokratiet som styringssystem og regimeformens innhold settes opp mot hverandre. Sammenhengen mellom utvikling og demokratisering har lenge stått sentralt i debatten, men fokus synes i stadig større grad å bli rettet mot styreformens innhold og graden av demokrati. Ved å ta utgangspunkt i en antatt sammenheng mellom sosioøkonomisk endring i et samfunn og mulige konsekvenser av slik endring for landets styreform, undersøkes demokratiet i Costa Rica forut for, under, og etter krisetiden på 1980-tallet.
Robert Dahls polyarki-modell, komplettert med ulike teoribidrag som i større grad vektlegger innholdet av den demokratiske styreformen, brukes som ramme for å undersøke om krisene på 1980tallet og de senere innførte strukturtilpasningsprogrammene har påvirket styreformen i Costa Rica. Først vurderes det hvorvidt de formelle kriteriene for demokratiet var oppfylt før krisene satte inn, ved å undersøke status for Dahls 8 såkalte demokratigarantier rundt 1980. Deretter undersøkes ulike sosio-økonomiske aspekter ved samfunnsutviklingen under og etter krisene på 1980tallet, ved å benytte 6 av polyarki-modellens uavhengige variabler. Til slutt konkluderes det med hvorvidt, hvordan og i hvor stor grad det costaricanske demokratiets karakter, grad og kvalitet er blitt endret som følge av den utviklingen som har funnet sted i Costa Rica i løpet av undersøkelsesperioden. En redegjørelse for status for Dahls 8 garantier i etterkant av krisen etterfølges i siste del av oppgaven av en vurdering av de tilfellene der endring i verdien på en uavhengig variabel har påvirket en av demokratigarantiene og derved det costaricanske demokratiets karakter, grad og kvalitet.