| dc.description.abstract | FN og Multinasjonale operasjoner, fredsoperasjoner på anbud? En studie av fenomenet "Multinasjonale operasjoner", gjennom analyse av operasjonene i Nord-Irak 1991, Somalia 1992, Rwanda 1994, Haiti 1994 og Bosnia 1995.
Tema/problemstillinger:
Tema for hovedoppgaven er FNs fredsoperasjoner, nærmere bestemt FN-autoriserte Multinasjonale operasjoner (MNO). Dette er operasjoner hvor FNs Sikkerhetsråd autoriserer selve operasjonen, men delegerer planleggingen og gjennomføringen til en eller flere av medlemsstatene. Det jeg spesifikt har tatt for meg er slike operasjoner hvor de faste 5 statene i Sikkerhetsrådet (P-5) er involvert.
Oppgavens eksplisitte problemstillinger har vært:
1: Hvorfor oppstår multinasjonale operasjoner?
2: Hva kjennetegner multinasjonale operasjoner?
Problemstillingene har tatt for seg MNO som et fenomen. Undersøkelsen av de 5 casene har dannet utgangspunktet for å komme frem til svar på disse overordnede problemstillingene.
Fremgangsmåte:
Analysen er blitt gjort gjennom å undersøke mulige relevante variabler. Variabellistene ble brukt for å få en mer strukturert og ordnet analyse av casene, og for lettere og mer oversiktlig kunne foreta sammenlignende analyse av funne fra casene. Jeg har først studert de fem operasjonene hver for seg angående hvorfor de ble satt igang. Deretter har jeg sammenlignet resultatene fra casene, og sett om det er faktorer (variabler) som har gått igjen. Sammenfallende faktorer er så blitt vurdert ang. om disse har vært sentrale for at disse MNO ble satt igang. Etter dette har jeg studert casene i forhold til problemstilling 2, ang. trekk og kjennetegn ved operasjonene. Jeg har så sammenlignet resultatene fra disse caseanalysene, og undersøkt om det var trekk og kjennetegn som har gått igjen, og om disse var viktige kjennetegn ved disse MNO. Utfra disse funne har jeg så kommet med konklusjoner på de spesifikke problemstillingene i forhold til fenomenet MNO.
Konklusjoner:
Problemstilling 1:
Det kom frem i analysen at det er et komplekst samspill mellom faktorer som kan medvirke til at multinasjonale operasjoner blir iverksatt. Ulike faktorer kan ha ulik betydning ved forskjellige kriser. Likevel er det flere faktorer som ser ut å være sentrale for at slike operasjoner skal oppstå. Den mye omtalte CNN-faktoren vil kunne innvirke på at det blir satt igang en intervensjon, men trolig ikke på hva slags type operasjon det blir. Er krisen av mer sikkerhetsmessig karakter enn humanitær, vil trolig stormaktene bare bli involvert hvis de har vitale nasjonale interesser tilstede eller hvis de blir direkte berørt av krisen. Krever en situasjon utvidede muligheter for maktbruk, rask reaksjon og deltakelse fra en eller flere stormakter, så ser det ut som at en MNO kan være alternativet hvis det skal bli noen operasjon. Som regel vil stormaktene helst unngå å bli direkte involvert, og ønsker at akutte kriser skal løses politisk eller at det utplasseres fredsbevarende styrker. Derfor vil nok MNO være en foreteelse som mest trolig finner sted ved prekære situasjoner og når stormaktene føler at det ikke er noen alternativer. Holdningene til P-5 statene i den aktuelle krisen vil kunne avgjøre om det kommer en internasjonal aksjon.
Problemstilling 2:
Følgende faktorer ser ut til å være viktige kjennetegnene trekk ved slike MNO:
I MNO er ofte antall styrker større enn ved FN-operasjoner. Hvor mange stater som deltar kan derimot variere fra kun en stormakt til to-siffrede antall stater. De fleste MNO blir etablert raskt. Dessuten vil operasjonstiden til MNO ofte være meget kort. Disse ad-hoc operasjonene er ofte en-dimensjonale, det vil si utplassert for å adressere ett aspekt i en mer kompleks politisk situasjon. Operasjonens sammensetningen er som regel av ren militær karakter. MNO har også ofte et godt samsvar mellom mandat og kapasitet. Det vil si tilstrekkelig med utstyr og ressurser for å løse pålagte oppgaver. Fordi dette er operasjoner som er autorisert av FN ved resolusjon gitt av Sikkerhetsrådet, vil det formelt sett være FN som har politisk kontroll og ansvar. Som det ligger i fenomenets natur vil MNO være styrt av de deltagende stormaktenes militære ledelse på de øvrige kommandoplan. MNO vil kunne erstattet eller avlastet FN-operasjoner som har store problemer i den aktuelle konflikt. De kan også utplasseres i kriser hvor FN ikke har vært til stede. Ofte kan MNO bli erstattet av en FN-ledet fredsbevarende styrke, når operasjonen blir avsluttet.
For FNs del kan MNO være et supplement til FNs øvrige virkemidler i situasjoner hvor disse av praktiske eller politiske årsaker ikke er aktuelle. MNO kan være et relevant instrument hvis det brukes "riktig", og når det ikke finne andre alternativer i den aktuelle situasjon. Med rett styring og kontroll fra FNs side kan MNO være et relevant "brannslukkings-instrument". Det internasjonale samfunn må bruke tiden mens den multinasjonale operasjon pågår, til å finne politiske løsninger. MNO kan skape en situasjon som kan gi FN og verdensamfunnet tid og mulighet til å gjøre dette. | nor |