En retrospektiv analyse av seksdagerskrigen vurdert i lys av normene riktig intensjon, riktig årsak og siste utvei : retrospektiv analyse av seksdagerskrigen vurdert i lys av normene riktig intensjon, riktig årsak og siste utvei

Abstract

En retrospektiv analyse av seksdagerskrigen vurdert i lys av normene riktig intensjon, riktig årsak og siste utvei. Det generelle utgangspunktet for denne oppgaven er internasjonale konflikter som leder fram til bruk av våpen. Med utgangspunkt i Just-war tradisjonen er hensikten å vurdere Israels forkjøpsangrep i et normativt lys. Interessen for å skrive om Seksdagerskrigen i et normativt lys er et resultat av den vanlige oppfatningen i litteraturen som legitimerer Israels handling til tross for at den var et brudd på FN-charterets artikkel 51, som sier at bruk av våpen bare kan brukes i selvforsvar mot et realisert angrep. I legal forstand var handlingen gal, men spørsmålet er om handlingen kan forsvares fra et moralsk ståsted hvor normene riktig intensjon, riktig årsak og siste utvei står som rettesnor. Hvorfor kan en handling betraktes som selvforsvar når aktøren handler i forkant mot en trussel som ennå ikke er realisert? Oppgaven har til hensikt å se nærmere på spørsmål angående moralske dilemmaer knyttet til krig og bruk av våpen. Oppgavens teoretiske utgangspunkt er Just-war tradisjonen og de kriterier som der vektlegges. Det er syv ulike betingelser som bør være oppfyllt før en aktør i følge Just -war tradisjonen har en legitim grunn til å gå til krig. De syv betingelser er: riktig intensjon, riktig årsak, siste utvei, legitim autoritet, relativ rettmessighet, sannsynlighet for suksess og proporsjonalitet. Disse kriterier gjelder jus ad bellum. Jus ad bellum-prinsippene ser på hvilke omstendigheter som legitimerer en aktørs beslutning om å gå til krig.Hva er formålet og årsaken til krig? Det er denne oppgavens anliggende. Det betyr at jeg ikke kommer inn på jus in bello-kriteriene. Jus in bello tar for seg krigføring . Hva er riktig og legitim krigføring, og hva er illegitimt? De tre normene riktig intensjon, riktig årsak og siste utvei vil bli brukt i praktisk sammenheng senere i oppgaven når Seksdagerskrigen skal vurderes normativt. Det sentrale spørsmålet er derfor om Israel oppfyllte disse normene når de angrep Egypt i Juni 1967. Problemstilling oppsummert: Å vurdere normativt handlingsårsak og intensjon til Israel ved hjelp av de tre normene. Det fordrer for det første at analysatoren setter seg inn i konteksten for handling. Det betyr en situasjonslogisk analyse hvor poenget er å finne årsaken til Israels handling. Metoden for å avdekke hensikt og årsak til angrepet er altså situasjonslogisk analyse med vekt på spillteori. Utfordringen er å se i hvilken grad Israels begrunnelse for handlingen(selvforsvar) kan avdekkes og forklares gjennom spillteoretisk analyse? Dette innebærer at oppgaven er blitt todelt med en normativ del og en analytisk del. Begrunnelsen for denne fremgangsmåten er at anlysen er en forutsetning for å kunne si noe normativt. Den normative delen må omhandle det som er. Det som er må i sin tur først avdekkes så nøytralt som mulig. Situasjonslogisk analyse er i denne sammenhengen et tilstrekkelig objektivt redskap for innsikt i aktørenes adferd og intensjoner. Den situasjonslogiske delen gir innsikt i situasjonen slik den var på en objektiv måte. Når det er gjort kommer det siste kapittelet som evaluerer situasjonen i et normativt lys ved hjelp av betingelsene, og basert på situasjonslogisk innsikt. Kapittel 1 er bygd opp som et tradisjonelt innledningskapittel. Kapittel 2 omhandler grunnlagsproblemer vedrørende moral og begrunnelse. Intensjonen er å argumentere for et felles moralsk ståsted som kan stå som et ukontroversielt utgangspunkt før analysen starter. Kapittel 3 omhandler de normative jus ad bellum kriteriene. Hvordan skal normene forstås i en praktisk sammenheng i moralske empiriske situasjoner. Hva vil det si å gå til krig med riktig intensjon? Hva betyr det at det er sisite utvei?. Slike spørsmål bør avklares før analysen av Seksdagerskrigen begynner. Jeg vil også forsøke å sette fingeren på eventuelle inkonsistenser mellom normene i den betydning at en norm bare kan oppfylles på bekostning av en annen norm. Kapittel 4 omhandler situasjonslogisk analyse. Kapittel 5 tar for seg kriseeskaleringen i 1967 som ledet fram til krigsutbruddet 5 Juni Kapittel 6 ser på resultatene av den situasjonslogiske analysen i et normativt lys.