| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å studere den faktiske eierrollen, og i den sammenheng undersøke om eierformen har den tiltenkte effekt på beslutningsatferd hos sentrale aktører (eier, styret og selskapets daglige ledelse) i selskaper med ulik eierstruktur. På bakgrunn av dette søker jeg å belyse følgende to problemstillinger med hovedvekt på den første: (1) Hvordan utøves eierstyring i praksis, og hvordan samsvarer dette med formell organisering av eierstyring? (2) Er det eventuelt noen likheter og/eller forskjeller mellom offentlig og privat eierstyring i praksis, og hvordan kommer dette eventuelt til uttrykk? Eierstyring defineres som utøvelse av eierskapet, nærmere bestemt eiers bruk av ulike instrumenter for å påvirke beslutninger i selskapet, slik at disse beslutningene er i tråd med eiers overordnede mål med selskapet.
I oppgaven benyttes to ulike organisasjonsteoretiske perspektiver, et instrumentelt-strukturelt og kulturelt, for å analysere forholdet mellom formell og faktisk eierstyring. På bakgrunn av et instrumentelt perspektiv forventes samsvar mellom formell og faktisk eierstyring. Ut fra et kulturperspektiv forventes det at andre trekk ved styringssystemet i tillegg til formell struktur kan forklare faktiske styringsatferd, faktorer som kulturell- og historisk forankring eller tradisjon (institusjonelle normer og verdier).
For å undersøke dette foretas et casestudie av tre selskaper; to statsforetak; Statnett SF og Statkraft SF, og et privat, familieeid selskap; Sønnico AS. Jeg tar utgangspunkt i hvordan disse tre selskapene formelt eller juridisk er organisert (henholdsvis i statsforetaksloven for de to statsforetakene og aksjeloven for det private). Den formelle eierstrukturen danner både ulike og like rammer for styring av selskapene.
Oppgavens eget empiriske materiale er intervjuer med eier/representanter for eier, styremedlemmer og sentrale personer i selskapenes daglige ledelse (totalt 16 stk.). I tillegg presenteres og benyttes funn fra tidligere forskning omkring dette temaet. Hovedtrekket i tidligere forskning er at man hevder at andre faktorer enn formell struktur bidrar til å forklare eierstyringen i praksis, både i stasselskaper og familiebedrifter. Dette benyttes som grunnlag for sammenligning og diskusjon av egne funn.
Min undersøkelse viser at den formelle eierstrukturen i stor grad kan sies å styre aktørenes atferd. Men selv om statsforetakene i stor grad har tilpasset seg det nye styringssystemet etter fristillingen, finnes det fremdeles historisk-kulturelle elementer i styringskulturen, mest i form av uformell samhandling, som det har vært tradisjon for under forvaltningssystemet. Denne uformelle dialogen ser imidlertid mest ut til å fungere som en støtte til å styre formelt på.
Selv om analysen viser at formell eierstruktur i stor grad kan sies å kanalisere faktisk atferd i Statnett og Statkraft, inneholder den endrede formelle strukturen uklarheter, fordi den innebygger elementer av forretning og autonomi, i tillegg til politikk. En viss avstand er nødvendig for å etablere et reelt skille mellom forretningsmessige og politiske hensyn. Dette har på den ene side ført til stor grad av faktisk frihet og mulighet for reell forretningsmessig styring for styrene og selskapene. På den annen side har stor avstand og faktisk autonomi ført til svekket potensiale for hierarkisk gjennomslag (fra eier, fordi den hierarkiske styringsrollen blir mer uklart når flere, og motstridende hensyn innebygges i den formelle strukturen. Det er ivaretakelsen av disse hensynene som mest skiller offentlig og privat eierstyring i praksis. Undersøkelsen viser imidlertid at styrene ser ut til å ivareta den kontrollrollen de er tiltenkt. Og den faktiske styringen skjer i henhold til eiers intensjoner med eierskapet. På den måten kan det argumenteres for at den statlige eierstyringen også er substansiell.
Styringen i statsselskaper kan på bakgrunn av min undersøkelse sies å være forankret i både jus, forretningsdrift og politikk, noe som er en nyansering av Grønlies (2000) konklusjon om at det er langt mer politikk enn der er jus. | nor |