| dc.description.abstract | Konstitusjonelt design i flernasjonale stater.En normativ analyse av den tyrkiske grunnloven av 1982.
Sammendrag
I oppgaven drøftes normative og legale implikasjoner av at en stat er flernasjonal. Med flernasjonal stat forstås en stat som inkorporerer to eller flere nasjoner. Problemstillingene for oppgaven er som følger:
Hvilke hensyn bør konstitusjonaliseres i en demokratisk, flernasjonal stat?
I hvilken grad ivaretar den tyrkiske grunnloven av 1982 (og annet lovverk) disse hensyn?
Tyrkia er en flernasjonal stat. Av landets 60 millioner innbyggere er ca. 13 millioner kurdere. Det gjør kurderne til landets nest største folkegruppe etter tyrkere. Kurderne er konsentrert i Sørøst-Tyrkia hvor de i enkelte provinser utgjør et flertall av befolkningen.
Den tyrkiske grunnloven definerer Tyrkia som et liberalt demokrati, og tyrkiske myndigheter bruker liberalismen som normativ referanse for å forsvare landets statsforfatning. Dette er årsaken til at jeg i teoridelen av oppgaven velger å fokusere på liberalismens tilnærming til rettighetsfordeling og institusjons-utforming i flernasjonale stater.
Jeg identifiserer to ulike retninger innenfor liberalismen, henholdsvis universell og differensiert liberalisme. Universell liberalisme foreskriver universell inkorporering av borgere i staten, uavhengig av borgernes etniske, språklige og religiøse tilknytninger. Representanter for differensiert liberalisme derimot, forsvarer gruppedifferensierte rettigheter i flernasjonale stater, dvs. at borgernes rettighetsstatus (i enkelte henseender) bestemmes av deres medlemsskap i et kulturelt fellesskap. Fra teoriene utledes hensyn som foreskrives konstitusjonell beskyttelse. Disse oppsummeres i følgende punkter, som legges til grunn i analysen av den tyrkiske grunnloven:
Universell liberalismeDifferensiert liberalisme
Grunnleggende individuelle rettigheter og friheter
Likhet mellom borgere
Nøytral statsmakt
grunnleggende individuelle rettigheter og friheter
likeverd mellom grupper, som i flernasjonale stater realiseres ved gruppedifferensierte rettigheter
Tyrkiske rettsregler foreskriver et system hvor hvert enkelt individ står i samme forhold til staten, dvs. at borgerne inkorporeres på universell basis. Grunn-leggende sivile og politiske rettigheter er grunnlovsfestet; regelmessige valg og stemmerett til alle, privat eiendomsrett, ytrings-, tanke- og samvittighetsfrihet og forsamlings- og organisasjonsfrihet. Samtidig legitimeres en rekke begrensninger av disse rettigheter, hvorav noen vanskelig kan forsvares innenfor rammen av liberal-demokratisk teori. Det juridiske rammeverket beskytter Kemal Atatürks forståelse av Tyrkia som en homogen tyrkisk enhetsstat og sanksjonerer offentlige debatter om alternative statsmodeller. Hovedelementet i Atatürks nasjonalisme er oppslutning om det tyrkiske, og grunnloven fremhever lojalitet til hans nasjonalisme som et av republikkens kjennetegn.
Tyrkias "udelelighet med dets territorium og nasjon" er et prinsipp som nyter konstitusjonell beskyttelse og som er rettslig forankret i annet lovverk. Prinsippet har konsekvenser for borgere av kurdisk opprinnelse, hvis kultur anses som en trussel mot den tyrkisk enhetsstaten. I oppgaven drøftes tolkningen og betydningen av enhetsstat-prinsippet, og det redegjøres for hvorledes lovverket håndheves for å beskytte enhetsstaten, Atatürks nasjonalisme og andre nasjonale interesser.
Gjennomgangen av tyrkiske rettsregler og rettspraksis gir grunnlag for å konkludere at landets rettssystem verken oppfyller preskripsjonene fra universell eller differensiert liberalisme. Fundamentale rettigheter som ytrings- og organisasjonsfriheten er underlagt omfattende begrensninger. Den tyrkiske statsmakten er ikke nøytral eller "fargeblind" overfor borgerens identiteter. Oppslutning om tyrkisk språk og kultur er en forutsetning for deltakelse på den offentlige arenaen. Grunnloven tilkjenner alle like rettigheter, men legitimerer samtidig språklig diskriminering av borgerne. Lovverket gir ingen anerkjennelse av kurdernes eksistens, kultur eller språk, og medlemmer av det kurdiske fellesskapet har ikke de samme muligheter til å fremme sine interesser - qua minoritetsmedlemmer - som medlemmer av det tyrkiske fellesskapet.
Siden 1984 har Sørøst-Tyrkia vært preget av en væpnet kamp mellom geriljabevegelsen PKK og tyrkiske sikkerhetsstyrker. Området har vært under sivil unntakstilstand de siste 11 år. Krigen har kostet 21 000 menneskeliv, 2600- 3000 landsbyer har blitt ødelagt og rasert. Over 2 millioner mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem.
Avslutningsvis i oppgaven skisseres forslag til konfliktregulerende tiltak, tiltak som kan bidra til fredelig sameksistens mellom tyrkere og kurdere. Forslagene, som er forenlige med preskripsjonene fra universell liberalisme, bevarer den tyrkiske enhetsstaten samtidig som kurdernes gis økt kulturell og språklig frihet. | nor |