dc.date.accessioned | 2013-03-12T09:19:24Z | |
dc.date.available | 2013-03-12T09:19:24Z | |
dc.date.issued | 1992 | en_US |
dc.date.submitted | 2002-10-01 | en_US |
dc.identifier.citation | Helling, Barbo. Chile. Hovedoppgave, University of Oslo, 1992 | en_US |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/14447 | |
dc.description.abstract | CHILE - ET DEMOKRATISK REGIME?
I min hovedoppgave belyser jeg den politiske situasjonen i Chile etter 1988. Den politiske utviklingen er preget av at det skjer en regime-endring. Det er denne utviklingen jeg ønsker å undersøke, regime-endringen er avhengig variabel i analysen. Min antagelse er at regime-endringen går i retning demokratisk regime.
Jeg bruker en demokratimodell som består av to hoveddimensjoner: offentlig konkurranse om den politiske makten, samt rett og mulighet for alle samfunnsborgere til å stemme og til å bli representert. I drøftelsen av om overgangen til demokrati er fullført, tar jeg utgangspunkt i disse to dimensjonene.
Jeg har delt de uavhengige variablene i tre hovedkategorier;
1. De institusjonelle variablene som jeg mener er viktig med tanke på å forklare variasjon i avhengig variabel er grunnloven, de væpnede styrkene, de politiske partiene og organisasjonene.
2. Når det gjelder kategorien "strukturelle forhold" er målsettingen å drøfte hvordan den sosio-økonomiske utviklingen kan forklare ulike verdier på avhengig variabel, - regimeendringen.
3. "Internasjonale forhold" har som siktemål å forklare hvilken effekt det internasjonale samfunnet har på regime- endringen i Chile.
I forbindelse med oppgaven hadde jeg et fire måneders opphold i Chile. Hoveddelen av materialet som jeg bruker i oppgaven ble samlet inn i den perioden. Oppgaven baserer seg på sekundær-materiale, jeg gjorde ikke selv systematiske undersøkelser i forhold til min problemstilling. I noen tilfelle kan jeg bruke dokumentariske kilder, eksempelvis grunnloven og offentlige dokumenter.
Resultatet av analysen kan oppsummeres slik:
1. Ut fra den politiske situasjonen pr. 1991 har jeg ikke belegg for å påstå at det er full konkurranse om den politiske makten i Chile.
2. Stemmeretten er allmenn, representasjonsretten noe begrenset. Men selv om chilenerne har fått disse formelle rettighetene, mangler store deler av befolkningen viktige betingelser for å gjøre bruk av rettighetene. | nor |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.subject | hovedoppgave statsvitenskap DEWEY: Chile:politiske forhold: | en_US |
dc.title | Chile : på vei mot demokrati? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.date.updated | 2003-07-04 | en_US |
dc.creator.author | Helling, Barbo | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::240 | en_US |
dc.identifier.bibliographiccitation | info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Helling, Barbo&rft.title=Chile&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1992&rft.degree=Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-34600 | |
dc.type.document | Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.duo | 54 | en_US |
dc.identifier.bibsys | 921030037 | en_US |