Statsborgerskapsproblematikken i Estland

Abstract

Statsborgerskapsproblematikken i Estland Uenigheten mellom de nye nasjonsbyggings-strategiene til titulærnasjonene og minoritetsgruppene som kjempet for sin posisjon, har vært vanskelig i flere post-sovjetiske stater. endringer i posisjonen til de tidligere priviligerte russerne i ikke-russiske stater viser kanskje den mest dyptgripende identitetskrisen i det tidligere Sovjetunionen. for å forstå den russisk minoritetens problemer med å tilpasse seg den nye situasjonen som har oppstått etter uavhengigheten må man ta utgangspunkt i den estiske samfunnsstrukturen slik den var i sovjetperioden. Det estiske samfunnet var hverken et etnisk homogent samfunn eller en multinasjonal smeltedigel. Lett forenklet kan man si at Estland var ens tat hvor to etniske grupper levde side om sise i hvert sitt distinkte samfunn definert av språk, utdannelse, yrkesstruktur og holdninger og hvor det har vært liten interaksjon mellom de to gruppene. Estlands økonomiske og politiske innsats for å tilpasse seg vestens kriterier og får å komme over arven fra Kommunistpartiet har vært svært avgjørende. Kriteriene for suksessen av disse anstrengelsene er Estlands forenlighet med et nytt voksende Europa. Minoritetsspørsmålet har vært og er forsatt den mest kompliserte delen av sovjetarven. Det å bygge opp et forhold basert på respekt og toleranse med et immigrasjonssamfunn har representert en stor utfordring for det unge estiske demokratiet. Disse løsningene må også inneholde begge partenes behov for nasjonal sikkerhet og tilfredsstille deres berettigede søken for en trygg framtid. Sannsynligvis vil ikke noen ytre eller indre pålagte politiske løsninger garantere oppfyllelse av disse menneskelige forventningene. Den eneste langsiktige garantien for opprettholdelse av inter-etnisk fred og en gjensidig fordelaktig sameksistens vil finnes i den politiske og kulturelle integrasjonen av lokale russere med estere på bakgrunn av felles verdier. Estland ble valgt pga. landets historie, geografiske beliggenhet og dagen spesielle situasjon med et stor antall minoriteter. Estland har også vært tilbakeholdne med å innrømme minoritetene statsborgerskap og politiske rettigheter. Oppgaven søker å beskrive og forklare Estlands holdning i statsborgerskapspolitikken. For å få til dette var det nødvendig med en bred begrepsavklaring av identitet, etnisitet og nasjon. Disse begrepene ble drøftet grundig og de ble også trukket inn i analysen av Estlands politikk for å se om de hadde noen påvirkning. Historie, tradisjon, kultur, geografisk beliggenhet, landets politikk, europeiske organisasjoner og Russland vil også trekkes inn for å forsøke å hjelpe til med å forklare politikken. De uavhengige variablene er: De russiske minoritetenes deltakelse, påvirkningsmulighet og identitet Press fra Russland Innflytelse og krav fra europeiske organisasjoner.