| dc.description.abstract | Stat og samfunn i Afrika.En litteraturstudie med fokus på Kenya og Botswana
I litteraturen er beskrivelsen av spenningen mellom stat og samfunn beskrevet ganske forskjellig, både i fokus og i vektlegging av hvilke problemer man står overfor institusjonelt og samfunnsmessig. Det har vært mange problemer knyttet til videreføringen av koloniale institusjonsstrukturer etter avkolonialiseringen. Dette gjelder både i forhold til tradisjonelle institusjoner og maktstrukturer og i forhold til en bredere samfunnskultur.
Problemstillingene mine har vært følgende:
På hvilke måter karakteriseres forholdet mellom stat og samfunn i Afrika i utvalgte deler av litteraturen?
Hvor fruktbare er disse tilnærmingene, og finnes det alternative utgangspunkt, som kan gi en bedre innfallsvinkel til spenningsfeltet mellom stat og samfunn i Afrika?
Ved å identifisere konkrete strukturer, der interaksjon mellom ulike grupperinger foregår, kan man si noe mer nyansert om problemenes karakter?
Mitt teoretiske rammeverk bygger jeg rundt ulike "nivåer" i forholdet mellom stat og samfunn; (1) forholdet mellom politikere og byråkrater, (2) den interne organiseringen i staten, (3) forholdet mellom stat, organisasjonssamfunn og samfunnet forøvrig. Rammeverket brukes som en gjennomgående struktur i oppgaven, både i den mer generelle litteraturgjennomgangen og i forhold til de to landene jeg studerer.
Utgangspunktet for litteraturgjennomgangen i kapittel 2 er debatten om "den myke staten"; de som beskriver den afrikanske staten slik og de som kritiserer denne innfallsvinkelen på ulike måter, eller stiller seg utenfor denne karakteristikken. Min posisjon er at begge tilnærmingene er for snevre utgangspunkt for en god forståelse av hvilke problemer man står overfor institusjonsmessig, og i forhold til hvilken legitimitet menneskene i disse institusjonene skal ha. I kapittel 3 har jeg derfor skissert en mer fruktbar tilnærming bygget på Chazan et al. 1992. Denne tilnærmingen har en prosessuell side, som jeg mener bedre er i stand til å beskrive interaksjonen mellom stat og samfunn. Dermed kommer både strukturer og prosesser bedre til sin rett. I samme kapittel har jeg snevret inn tilnæmingene noe etter en teoretisk debatt, og har funnet det fruktbart å se på elitestrukturer, form på desentraliseringstiltak, samt organisasjonssamfunnet og tradisjonelle institusjoners interaksjon med staten. For at tilnærmingen skulle kunne brukes mer konkret i min videre analyse, utarbeidet jeg noen arbeidshypoteser for hvert av de tre "nivåene" mine.
I kapittel 4 har jeg tatt for meg de to første nivåene, og relatert det mer konkrete fokus utarbeidet i kapittel 3 til situasjonen i henholdsvis Kenya og Botswana. I kapittel 5 har jeg gjort tilsvarende for det siste nivået ved å ta for meg ett eksempel fra hvert land der interaksjonen mellom stat og samfunn foregår, men som har basis i tradisjonell kultur. For Kenya sitt vedkommende dreier dette seg om "Harambee" prosjekter; et grasrotinitiativ for utviklingsprosjekter. I Botswana har jeg sett på rollen til det lokale folkemøtet, Kgotla.
Kenya har hatt en dominant politisk ledelse, samtidig som organisasjonssamfunnet har vært sterkt. Innflytelsen over politikk nedenfra har vært begrenset grunnet det autoritære regimet, men til tross for dette har bevegelser i samfunnet tatt initiativ i utformingen av egne prosjekter. Interaksjonen og press fra samfunnet har også bidratt til å endre maktstrukturene over tid, f.eks med krav om demokratisering. Samtidig har etniske grupper i samfunnet utnyttet statsapparatet til sin fordel i takt med de endrede styrkeforhold mellom etniske grupper. I Botswana har man ikke hatt like sterke tradisjoner for et vitalt organisasjonssamfunn, til tross for et demokratisk styresett. Byråkratene har i kraft av sine posisjoner og kunnskap klart å spille en aktiv rolle og dermed vært dominerende både i forholdet til politikere og til samfunnet forøvrig. Gjennom lokale folkemøter har man fra grasrotnivå likevel kunnet formidle behov og ønsker for den offentlige politikk. Etter hvert er også politikere kommet sterkere på banen, og over tid vil man kanskje kunne regne med at valgkanalen vil spille en viktigere rolle i politikken. | nor |