Frihandel og bistand : virkemidler mot migrasjon : en analyse av etableringen av et Euro-Middelhavs Partnerskap sett i forhold til muligheter for begrenset migrasjon

Abstract

Frihandel og bistand - virkemidler mot migrasjon? En analyse av etableringen av et Euro-Middelhavs Partnerskap sett i forhold til muligheter for begrenset migrasjon. Målet med hovedoppgaven er å sette et kritisk søkelys på bruk av frihandel og bistand som virkemidler for å begrense migrasjon. Jeg har tatt utgangspunkt i et partnerskap som er vedtatt etablert mellom EU og 12 land (partnerlandene) sør og øst for Middelhavet. Oppgaven er en case studie som tar opp hvorvidt bruk av frihandel og bistand kan påvirke migrasjon i Middelhavsregionen. Det er tre problemstillinger som blir diskutert: Hvilke sentrale faktorer påvirker innvandring til EU fra partnerlandene? Hvilken rolle har innvandring spilt for etablering av partnerskapet? Er det slik at frihandel og bistand, slik det foreligger i det etablerte partnerskapet, vil begrense innvandringen til EU fra partnerlandene? Jeg tar utgangspunkt i liberale teorier som antar at migrasjon er forårsaket at faktorer i arbeidsmarkedet. Betydningen av forhold i arbeidsmarkedet var blant annet på 1960-tallet sentrale for å forklare emigrasjonen fra partnerlandene til fellesskapet. Senere analyser har imidlertid vist at det som regel ligger flere årsaksfaktorer bak beslutningen om å emigrere, noen av disse vil være ukjente. I Middelhavsregionen er tidligere migrasjon viktig for å forklare dagens migrasjon. Både de økonomiske forskjellene mellom sør og nord i området, den politisk ustabile situasjonen i flere av partnerlandene og betydningen av muligheter for arbeid illegalt i EU er sentrale faktorer som påvirker innvandringen. Det står ikke eksplisitt at frihandel og bistand, i partnerskapet, er virkemidler som skal begrense fremtidig migrasjon. Likevel mener jeg gjennom min analyse å ha funnet grunnlag for å si at redusert migrasjon er et underliggende mål for etableringen av frihandelsrådet og de økte bistandsmidlene. Dette bygger jeg på en sammenligning av målsettinger og virkemidler i partnerskapet, med den anbefalte strategi for begrenset migrasjon som medlemsstatene er blitt enige om. Liberale teorier ser økt handel som et mulig substitutt for migrasjon. Dette innebærer altså at etableringen av et frihandelsområde vil begrense migrasjonen. Det er imidlertid påpekt at sammenhengen ikke alltid vil være slik. Økt handel kan like gjerne gi økt migrasjon. I tillegg omfatter det vedtatte frihandelsområdet kun industriprodukter, og ikke jordbruksprodukter der partnerlandene har et klart konkurransefortrinn. Dette er et moment som taler mot at effektene vil gi betydelig økonomisk vekst i partnerlandene. På bakgrunn av dette fremsettes tre påstander mot at partnerskapet vil kunne gi begrenset migrasjon: Frihandel og bistand, slik det foreligger i det etablerte partnerskapet vil ikke nødvendigvis gi økonomisk utvikling i partnerlandene. Økonomisk utvikling i partnerlandene vil ikke nødvendigvis redusere innvandringen. Frihandelsområdet og den økte bistanden, som ble vedtatt i Barcelona, er ikke alene tilstrekkelig for å gi en betydelig reduksjon av innvandringen til EU, hverken på kort eller lang sikt. Det er imidlertid ikke gitt at positiv økonomisk utvikling, målt som vekst i BNP, vil redusere emigrasjon. Sammenligning av vekst i BNP med emigrasjon i partnerlandene viste at en slik sammeneheng ikke er gitt. En mulig årsak er at det må taes hensyn til flere forhold enn rent økonomiske for å forklare migrasjonen. På kort sikt vil derfor ikke begrenset migrasjon være et resultat av partnerskapet. Hovedinnvendingen mot bruk at frihandel og bistand for å begrense migrasjon, er at det ikke er økonomiske faktorer i partnerlandene alene som forklarer innvandringen. Hvorvidt partnerskapet kan begrense migrasjon på lang sikt, er usikkert. Uansett vil en viss migrasjon i regionen trolig opprettholdes.