| dc.description.abstract | Når plikten kaller: Om retten til en adekvat levestandard og plikten til å realisere denne
Jeg skal i denne oppgaven forsøke å avdekke en mulig begrunnelse for et pliktansvar som er forenlig med alles rett til en adekvat levestandard. Med retten til en adekvat levestandard (heretter RTEAL) menes her først og fremst retten til mat, bolig og grunnleggende helsetjenester. I jakten på en slik begrunnelse vil jeg gjennomføre en normativ analyse basert på både en fortolkende og en konstruktivistisk metode (Malnes 1992:119-124).
Når plikten kaller kan grovt sett deles inn i tre deler. I den første delen ønsker jeg å synliggjøre forholdet mellom rettigheter og plikter generelt og RTEAL og dennes korreponderende pliktansvar spesielt. Fordi denne delen utgjør en normativ plattform for den videre diskusjonen, finner jeg det rimelig å bruke relativt mye plass på å klargjøre de ulike begreper og sammenhenger. I kapittel 2 defineres rettighetsbegrepet, og fire ulike rettighetsteorier presenteres og diskuteres. I kapittel 3 ser jeg nærmere på menneskerettighetene og særlig på de ulike begrunnelsesmønstre som ligger bak disse. I kapittel 4 presenteres RTEAL. RTEAL blir vurdert i lys av de elementer som danner selve rettighetsbegrepet, og jeg forsøker å vise at det eksisterer et sterkt moralsk grunnlag for nettopp denne rettigheten. Til slutt prøver jeg i kapittel 5 å klargjøre forholdet mellom rettigheter og plikter. Etter min oppfatning synes det riktig å hevde at rettigheter har moralsk og logisk prioritet over plikter, men at pliktene likevel er uunnværlige.
Andre del av oppgaven vies til spørsmålet om hvem som har ansvaret for at individer får realisert sine rettigheter, og da spesielt RTEAL. I kapittel 6 åpner jeg med å kartlegge de plikter som korresponderer med RTEAL, og jeg argumenterer for at RTEAL genererer et universelt negativt så vel som et partikulært positivt pliktansvar. Deretter forsøker jeg å identifisere hvem som kan ansees som bærer av de såkalte positive plikter. Hvem eller hva tenker vi på når vi hevder at noen har plikt til aktivt å beskytte eller bidra til at RTEAL realiseres? Under denne diskusjonen lanserer jeg uttrykket å være i posisjon, og konkluderer med at den som er i posisjon til å realisere RTEAL har en plikt til å gjøre det. Til det å være i posisjon stilles det tre betingelser: kunnskap, mulighet og kostnad. Dersom man - etter å ha fått kunnskap om et tilfelle der RTEAL krenkes eller ikke innfris - har mulighet til å realisere rettighetsholders RTEAL uten at det medfører urimelige kostnader for en selv, er alle betingelsene oppfyllt og man er i posisjon til å realisere RTEAL.
I kapittel 7 vil jeg vise at en form for velferdsstat både kan og bør påta seg rollen som den primære pliktbærer. Mot Nozick argumenter jeg for at en aktiv redistributiv stat ikke bare er moralsk legitim, men også påkrevet dersom alle skal kunne nyte godt av RTEAL. En minimal stat der alles RTEAL forsøkes opprettholdt ved hjelp av veldedighet eller ulike forsikringsordninger gir rettighetsholder et villkårlig vern som utifra et rettighetsperspektiv er uakseptabelt. Plikten som genereres av RTEAL er således først og fremst en plikt til å bidra til å utvikle ett sett av institusjoner som er istand til å verne om rettigheten.
I siste del av oppgaven utvides oppgavens perspektiv og spørsmålet om statsgrensers moralske signifikans kommer til syne i kapittel 8. En del stater har, blant annet på grunn av ressursmangel, ikke muligheter til å realisere RTEAL. Finnes det i en slik situasjon grunnlag for å hevde at andre stater, og derigjennom at individer i andre stater, må oppfattes som pliktbærere i forhold til disse grunnleggende rettighetene? Hvis ja, hvor langt vil en slik plikt eventuelt strekke seg? Disse spørsmålene er av vital interesse da RTEAL åpenbart står svakest i stater med manglende ressursgrunnlag. RTEAL berører ikke bare problemer knyttet til nasjonal fordeling, men er primært knyttet til spørsmål om global (om)fordeling. I denne delen argumenterer jeg for at det pliktansvar som korresponderer med alles RTEAL ikke stanser ved statens grenser. RTEAL fordrer et globalt fordelingsregime der stater (og individer) i posisjon, er pålagt et omfattende pliktansvar på tvers av landegrenser. | nor |