Regimetype og nasjonalitetspolitikk : en sammenlignende analyse av den rumenske nasjonalitetspolitikken overfor den ungarske minoriteten under et kommunistisk og et demokratisk regime

Abstract

Regimetype og nasjonalitetspolitikk- en sammenlignende analyse av den rumenske nasjonalitetspolitikken overfor den ungarske minoriteten under et kommunistisk og et demokratisk regime. Problemstillingene denne oppgaven reiser er: Har regimeendringen i Romania medført endringer (liberalisering) av nasjonalitetspolitikken overfor den ungarske minoriteten? I så fall, på hvilke områder har nasjonalitetspolitikken blitt liberalisert? Kan oppfatningen av nasjonale forskjeller forklare stabilitet i nasjonalitetspolitikken? Jeg skal undersøke nasjonalitetspolitikken langs en politisk og en kulturell dimensjon. Det teoretiske rammeverket bygger på McGarry og O`Learys kategorisering av nasjonalpolitiske strategier som myndighetene i en stat kan benytte. Kategoriseringen er normativ. Strategier som genocid, deportasjon, assimilering, hegemonisk kontroll og assimilering bør ikke finne sted i demokratiske regimer. Integrering, deling, føderalisering eller konsosiert styre er strategier demokratiske regimer kan og bør benytte. Videre bygger teorien på sammenhengen mellom henholdsvis sosialistiske og demokratiske regimer og nasjonalitetspolitikk. Essensen i denne teoridiskusjonen er at en overgang fra et autoritært regime til et demokrati vil kunne endre nasjonalitetspolitikken innenfor den politiske dimensjonen, men ikke nødvendigvis på den kulturelle dimensjonen. Derfor innfører jeg en supplerende variabel, oppfatningen av nasjonale forskjeller, som jeg antar kan forklare en eventuell stabilitet i politikken overfor den ungarske minoriteten. Funnene viser at nasjonalitetspolitikken langs den politiske dimensjonen i stor grad ble liberalisert. Den ungarske minoriteten fikk individuelle politiske rettigheter og økt representasjon, men relativt liten politisk makt fordi den politiske strukturen favoriserte de største partiene, det største partiet samarbeidet med ekstreme nasjonalistiske partier og fordi den rumenske befolkningen gjennom valg gav disse partiene stor innflytelse over politikken. Også på den kulturelle dimensjonene fant det sted en liberalisering. Særlig innefor politikken overfor intellektuelle, presse og media. Enkelte av funnene viste imidlertid at deler av politikken på dette området var preget av stabilitet, for eksempel den strenge utdanningsloven og utdanningsministerens prioriteringer i forhold til den ungarske minoriteten. Den stabiliteten jeg fant i nasjonalitetspolitikken forklarte jeg ved å vise til at oppfatningen av nasjon, nasjonal identitet og nasjonalisme ikke i vesentlig grad har endret karakter etter regimeendringen. Holdningene til nasjonale forskjeller blant sentrale politiske aktører førte til en ensidig fokus på nasjonalstaten som prinsipp for statsmakten, noe som gjorde det vanskelig for den rumenske staten å innrømme den ungarske minoriteten utvidede rettigheter.