Guatemala : konflikt i et etnisk delt samfunn : en studie av myndighetenes politikk overfor indianerbefolkningen

Abstract

GUATEMALA: KONFLIKT I ET ETNISK DELT SAMFUNN - EN STUDIE AV MYNDIGHETENES POLITIKK OVENFOR INDIANERBEFOLKNINGEN Problemstilling Mitt mål med oppgaven er å prøve å finne årsakene til konflikten i Guatemala, og derigjennom å forklare de guatemalanske myndighetenes politikk overfor indianerbefolkningen i landet. Denne målsettingen er konkretisert i tre spørsmål: 1) Hva er grunnlaget for konflikten i Guatemala, hvorfor er det konflikt i et land som Guatemala? 2) Hvorfor er indianerbefolkningen i landet blitt så sentrale i konflikten? 3) Hva er målet for den politikken myndighetene fører overfor indianerbefolkningen, og hvordan forklare intensiteten og graden av vold i denne konflikten? Teori Min innfallsvinkel er å lete etter de dominerende konfliktlinjene i samfunnet, hvordan de har endret seg, og ut i fra dette prøve å forklare konflikten og dermed også myndighetenes politikk. Ernest Gellners teori om ujevn modernisering står her sentralt. I overgangen fra et agrarsamfunn til et industrisamfunn er den latente politiske spenningen akutt. Det karakteristiske er at ideene og forventningene om forandring ligger langt foran den faktiske situasjonen. Hvis det da i tillegg fins symboler som språk, ytre kjennetegn og kulturforskjeller som skiller de privilegerte fra de underprivilegerte kan konflikt bli en realitet. Etnisitet er derfor for Gellner en sentral "katalysator" for om moderniseringen skal utvikle seg til en konflikt eller ikke. En annen som kobler dette moderniseringsgapet med etnisk konflikt er Donald Horowitz; at den etniske konflikten kan være en funksjon av "moderniseringsgapet" mellom gruppene. Med utgangspunkt i følgene av en modernisering setter jeg søkelyset mot tre mulige konfliktlinjer. 1) Økt sosial ulikhet, 2) Etniske motsentninger og 3) motsetning mellom tradisjonelle og moderniseringsvillige. Gellners teori om overgangen til industrisamfunnet er egentlig hans teori om, eller forklaring på nasjonalismens framvekst. De gamle sosiale strukturene blir erstattet med nasjonen som fellesskap, bygd på en dominerende kultur. Nasjonalismen blir derfor brukt i et forsøk på å forklare myndighetens politikk overfor indianerne. En annen som er inne på de samme tankene, er Louis Hartz, med sin "Fragment-teori". Teorien søker å forklare hvorfor ulike nybyggersamfunn utviklet seg forskjellig fordi de bygde på ulike fragmenter av den europeiske kultur, kulturelle fragmenter som ble den bærende ideologien for de nye statene. I Latin-Amerika var det det føydale fragment som ble dominerende. En moderniseringen er en trussel mot det føydale og dens kulturelle identitet, og dennes forsvar av eget maktgrunnlag kan da være en annen mulig forklaring på myndighetenes politikk. Konklusjon av analysen Jeg fant at konflikten i Guatemala kan beskrives gjennom en kombinasjon av tre dominerende konfliktlinjer: klasse (sosial konflikt), etnisitet og moderniseringsvillighet, men at deres viktighet har skiftet over tid. Guatemala har siden den spanske erobringen vært et etnisk delt samfunn mellom indianere og ladinos (mestiser). Indianerne har i kraft av sin etnisitet utgjort den laveste sosiale klassen. Grunnen til at indianeren likevel ikke har utgjort noe stor trussel mot det sosiale systemet er i stor grad at den indianske tradisjonalismen passet til det føydale samfunnssystem som utviklet seg i Guatemala. Etter andre verdenskrig har Guatemala gjennomgått en omfattende moderniseringsperiode. For indianerne har dette hatt særlig to konsekvenser: 1) De indianske småbrukerne (campecinos) er i større grad blitt proletarisert, og 2) nye idèer, utdannelse etc. har også gjort at særlig de yngre har utfordret både dominansen fra ladinos og fra de tradisjonelle indianske lederne. Resultatet av dette var at indianerne utover på 70-tallet kom med krav om politisk makt og økonomisk selvstendighet. For de føydale lederne førte dette til en tosidig kamp der de på den ene siden førte en hensynsløs represiv politikk overfor de som truet deres økonomiske og politiske makt nedenfra, og hvor de på den andre siden måtte forholde seg til elementer av sin egen maktelite som begynte å komme med løsninger på landets krise som truet deres maktbasis. I begynnelsen av 80-årene ser vi en gradvis overgang til en annen politikk ovenfor indianerne. De "liberales" styrkede makt viser seg i hvem myndighetene retter sin skyts imot. De føydale makthavernes politikk var i hovedsak rettet imot de nye ideene og den sosiale omveltningen som truet deres maktbasis, noe som medførte en systematisk utrensking og undertrykkelse av ledere, sosiale promotører og lignende. Denne utrensking rammet både indianere og ladinos, selv om det tallmessig var indianerne som ble mest skadelidende. Det som skjedde utover på 80-tallet, var at skytset nå ble rettet mot indianerne som folk, og ikke bare de sosiale og politiske.