NATO og EU i kamp mot terrorisme : en sammenliknende analyse av EUs og NATOs strategier i kampen mot internasjonal terrorisme

Abstract

I denne oppgaven sammenlikner jeg EUs og NATOs strategier i kampen mot internasjonal terrorisme. Jeg tok utgangspunkt i problemstillingen: I hvilken grad, og hvorfor skiller EUs og NATOs strategier i kampen mot internasjonal terrorisme seg fra hverandre? De viktigste forskjellene er at EU vektlegger å forebygge årsakene til terrorisme og å bekjempe terroristers eller terroristgruppers kapasiteter. NATO fokuserer i større grad på å bekjempe terrorister, og straffe stater som opptrer som støttespillere. EU vektlegger multilateralisme og legitimitet gjennom FN. NATO vektlegger også FN, men ikke i like stor grad. EU og NATOs strategier overlapper innenfor etterretningsutveksling og økonomiske virkemidler. Oppgaven analyserer resultatet av sammenlikningen ut i fra to modeller: Først ut i fra en logic of consequences der betydningen av interesser og ressurser ble vektlagt og deretter ut i fra en logic of appropriateness der betydningen av identitet, kultur og sikkerhetisering ble vektlagt. Innenfor logic of consequences så jeg på EUs interesser som aktør der deres interesser fører til at de militære virkemidlene innenfor ESDP ikke har blitt brukt i kampen mot internasjonal terrorisme. Dette skyldes at man ikke ønsket EUs styrker under amerikansk kommando. EU og NATO ble analysert som mellomstatlige arenaer, der interessene som påvirket strategiene spesielt angikk hvilken organisasjon som skulle gjøre hva. Det er særlig franske og britiske interesser som står mot hverandre, noe som i hovedsak fører til et svekket NATO. Innenfor logic of appropriateness viste analysen at EU vektlegger legitimitet og at dette er en av grunnene til at man konsentrerer seg om å forebygge årsakene til internasjonal terrorisme. Analysen viste at NATOs søken etter en ny rolle ble påvirket av det amerikanske fokuset på internasjonal terrorisme, noe som gjorde at de fant en ny rolle innenfor terrorbekjempelse. Sikkerhetisering var viktig for å forklare de transatlantiske forskjellene i syn på trusselen fra internasjonal terrorisme. De transatlantiske motsetningene kunne skape lojalitetskonflikter for de atlantisk orienterte EU-landene.