| dc.description.abstract | «Kunsten å velge ut en mann Nominasjonsprosessene i to ungarske partier i et demokratiperspektiv»
Hensikten med denne oppgaven er å studere et nytt demokrati i det østlige Europa. Temaet er nominasjonsprosessene i to ungarske partier, Sosialistpartiet (MSZP) og Alliansen av Frie Demokrater (SZDSZ), før parlamentsvalget i 1994. Den overordnede problemstillingen er i hvilken grad nominasjonsprosessen bidrar til å befeste og utvikle demokratiene i de nye politiske systemene i det østlige Europa. For å belyse dette fokuserte jeg på hva som kjennetegnet nominasjonsprosessene i MSZP og SZDSZ og hva som forklarte dette. Jeg så også på hvilke egenskaper ved kandidatene og deres bakgrunn som ble vektlagt. Oppgaven er begrenset til to regioner, Budapest og Tolna.
I et demokratiperspektiv er to dimensjoner ved nominasjonsprosessen sentrale: grad av sentralisering av beslutningsnivå og hvor bred deltakelsen er. Slike kjennetegn kan påvirkes av valgsystemet, partiets opprinnelse, eller være «kopiert» fra ikkeungarske søsterpartier. Analysen viste at nominasjonsprosessen i SZDSZ var sentralisert med smal deltakelse fordi den nasjonale partiledelsen hadde beslutningsrett. Nominasjonsprosessen i MSZP var desentralisert med bred deltakelse fordi et utvalg av medlemmene i fylkespartiene hadde beslutningsrett. Det var ikke vesentlig forskjell mellom regionene internt i partiene. Dette er i tråd med hypotesen om internt og eksternt genererte partier, og jeg konkluderte med at partienes opprinnelse - SZDSZs bakgrunn fra demokratibevegelsen og MSZPs fortid som en reformorientert fløy i kommunistpartiet - bestemte kjennetegnene. Mitt materiale gir derimot ikke støtte til at valgsystemet eller kontakten med søsterpartier hadde stor betydning. Jeg benyttet to hypoteser om vektlegging av kandidategenskaper: 1) Sentraliserte nominasjonsprosesser med smal deltakelse, gir unge kandidater med god utdannelse og erfaring fra sentralorganisasjonen, mens desentraliserte prosesser med bred deltakelse gir eldre kandidater med lav utdannelse, lokal tilknytning og erfaring fra lokallagene. 2) Uavhengig av nominasjonsprosessen, vektlegges renominasjon, lokal tilknytning, interessegruppetilknytning, høy sosioøkonomisk status og høy utdanning. Det var bare små ulikheter mellom partiene. MSZPs og SZDSZs kandidater var høyt utdannende menn i 40-årene. De hadde politiske evner, erfaring fra partiorganisasjonen og politiske verv. De var tilknyttet interessegrupper, og hadde høy sosioøkonomisk status og lokal tilknytning. De stilte også til valg i enmannskretser, og var aktive i demokratiseringsprosessen. Jeg konkluderte med at det ikke var sammenheng mellom nominasjonsprosessen og kandidategenskapene, men at det også ble vektlagt andre egenskaper enn det jeg forventet. Dette satte jeg i sammenheng med Ungarns fortid.
Jeg skisserte to måter partier kan bidra til demokratiet: De kan være alternativer ved valg, eller bidra til opplæring i demokrati. Dette satte jeg i sammenheng med hvilke demokratiske linkager partier kan utgjøre. Partier med sentralisert beslutningsnivå og smal deltakelse i nominasjonsprosessen ble koplet med valglinkage og antatt å bidra til demokratiet som alternativer ved valg. Partier med desentralisert beslutningsnivå og bred deltakelse i nominasjonsprosessen ble koplet med deltakelseslinkage og antatt å lære opp medlemmene i demokrati. MSZP kan klassifiseres som deltakelseslinkage og SZDSZ som valglinkage. Bidraget til demokratiet blir følgelig ulikt: I MSZP lærer medlemmene i lokallagene å forholde seg aktivt til demokratisk beslutningsprosedyre og konfliktløsning, mens SZDSZ ikke krever slike ferdigheter. For avgjøre hva slags bidrag partiene gir demokratiet, er linkagene et nyttig analyseverktøy. For å forstå hvorfor partiene bidrar som de gjør, må man gå utover de analytiske rammene begrepet linkage gir. Det er her litteratur om påvirkningsfaktorer kan bidra til forståelsen. Caset Ungarn har vist at nye demokratier kan likne vesteuropeiske demokratier, men uten at de dermed er «kopier»: Ulikheten mellom internt og eksternt genererte partier finnes både i nye og gamle demokratier, og likeledes elitepreget blant kandidatene. Det spesielle ved det østlige Europa er behovet for å gi demokratiet et nasjonalt innhold. Tildels er demokrati definert som ikke-statssosialisme. Derfor forsøker partiene å gi lokallagene innflytelse på - men ikke nødvendigvis kontroll over - nominasjonsprosessen, samtidig som elitegrupper erobrer partilistene. Partienes konkrete bidrag til demokratiet er således å opptre på en måte som de oppfatter som annerledes enn kommunistpartiet. Kanskje vil utviklingen gå i retning av større likhet med Vest-Europa, men partiene og demokratiet kan også finne en tredje vei, basert på lærdommen fra fortiden og en positiv definisjon av demokrati | nor |