| dc.description.abstract | Bruk av ikke-tollmessige handelshindringer som virkemiddel for å regulere handel med industri-produkter. En analyse av Vest-Tysklands, Stor-Britannias og Franrikes bruk av eksportbegrensende avtaler rettet mot Japansk bileksport fra slutten av 1970-årene.
Oppgavens tema er knyttet til spenningen i handelsrelasjonene mellom EF og Japan fra slutten av 1970-årene. I oppgaven behandles forholdet mellom Japan på den ene siden, og Vest-Tyskland, Storbritannia og Frankrike på den andre, når det gjelder begrensning av japansk bileksport til det europeiske markedet.
To problemstillinger diskuteres:
1) Hvilke forskjeller eksisterer mellom Vest-Tyskland, Storbritannia og Frankrike når det gjelder bruk av ikke-tollmessige handelshindringer i forhold til bilimport fra Japan?
2) Hvordan kan vi forklare forskjellene mellom Vest-Tysklands, Storbritannias og Frankrikes bruk av ikke-tollmessige handelshindringer i forhold til bilimport fra Japan?
Problemstilling 1 besvares ved å gi en oversikt over hvilke eksportbegrensende avtaler som er inngått mellom Japan og hvert av de tre analyselandene. Det legges vekt på å få frem forskjeller når det gjelder kjennetegn ved de avtalene som er inngått, og forskjeller med hensyn til myndighetenes rolle ved avtaleinngåelsen.
Pa bakgrunn av problemstilling 2 tas det utgangspunkt i en teoretisk modell der den avhengige variabelen er bruk av ikke-tollmessige handelshindringer. Modellen har to uavhengige variabler. Den ene er landenes allmenne holdning til statlig handel med tredjeland. Den andre uavhengige variabelen i modellen er den nasjonale bilindustriens internasjonale konkurransebetingelser.
Diskusjonen knyttes til to hypoteser:
1) Jo større grad av generell frihandelsorientering som preger myndighetenes politikk i handelsspørsmål allment, desto mindre tilbøyelige vil de være til å gjøre bruk av ikke-tollmessige handelshindringer også i bilsektoren.
2) Jo bedre internasjonal konkurranseposisjon som preger den nasjonale bilindustrien, desto mindre tilbøyelige vil landets myndigheter være til å gjøre bruk av ikke-tollmessige handelshindringer i bilsektoren.
På bakgrunn av det materialet oppgaven bygger på finner jeg følgende med hensyn til problemstilling 1. Mens Frankrikes eksportbegrensende avtale med Japan er den mest restriktive, tillot avtalen mellom Japan og Vest-Tyskland fra 1981 en langt høyere japanske markedsandel. Storbritannias eksportbegrensende avtale med Japan er forholdvis omfattende, men tillater en større andel japansk-importerte biler på sitt hjemmemarked enn Frankrike gjør. Myndighetene spilte en viktig rolle ved avtaleinngåelsen mellom Vest-Tyskland og Japan i 1981. De franske myndighetene har også vært en aktiv pådriver i forhold til etablering av den fransk-japanske avtalen fra slutten av 1970-årene. I Storbritannia var det produsentorganisasjonene som har tatt initiativet overfor Japan. Det betyr at myndighetene ikke har noen formell tilknytning til avtalen, men at de likevel har gitt sitt stilltiende samtykke.
I tilknytning til problemstilling 2 diskuteres det hvorvidt generell handelspolitisk orientering på den ene siden, og konkurranseposisjon på andre, kan bidra til å forklare variasjon i bruk av ikke-tollmessige handelshindringer. Når det gjelder den første av de uavhengige variablene, generell handelspolitisk orientering, finner jeg en tendens til at Vest-Tyskland i større grad følger frihandels-prinsipper i sin generelle handelspolitiske orientering sammenlignet med Frankrike, der politikken i stor grad er kjennetegnet av statlig inngripen. Tyske myndigheter har også vært mindre tilbøyelige enn franske til å gjøre bruk av ikke-tollmessige handelshindringer i bilsektoren slik det ble forventet ut fra den første hypotesen. For Storbritannias vedkommende var det vanskeligere å trekke konklusjoner. Det viste seg å være et avvik mellom myndighetenes offisielle politikk og den faktiske politikken. I forhold til den andre uavhengige variabelen, konkurranseposisjon, fant jeg at vest-tyske bilindustrien har hatt den forholdsvis beste, og britisk bilindustri den forholdvis minst gunstige, konkurranseposisjonen. Ut fra den andre hypotesen stemmer det derfor med antakelsene når det viser seg at vest-tyske myndigheter i mindre grad enn franske og britiske har akseptert bruk av ikke-tollmessige handelshindringer i bilsektoren. Ut fra hypotesen var det imidlertid rimelig å forvente at Storbritannia, der bilindustrien har hatt den minst gunstige konkurranse-posisjonen, har vist den mest omfattende bruk av eksportbegrensende avtaler. I stedet viste det seg å være Frankrike som har hatt, og fortsatt har, de mest restriktlve begrensningene i forhold til japansk bilimport.
På spørsmålet om begge de uavhengige variablene i modellen har selvstendig effekt fantes det i materialet eksempler som indikerer at både generell handelspolitisk orientering og konkurranseposisjon ser ut til å ha en selvstendig effekt i forhold til å forklare variasjon i bruk av ikke-tollmessige handelshindringer. | nor |