Mercosurs utvikling : makt og idéer i søramerikansk nyregionalisme

Abstract

Temaet for denne oppgaven er utviklingen i Mercosur Mercado Común del Sur, eller på norsk; Fellesmarkedet i Sør det siste tiåret. Mercosur ble dannet i 1991 gjennom at Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay signerte Asunción-traktaten som foreskrev opprettelsen av et fellesmarked mellom disse fire landene innen 1995.

Min hovedproblemstilling har vært hvordan utviklingen i Mercosur mot en alternativ nyregionalisme med et bredere og mer multidimensjonalt samarbeid, større grad av deltakelse fra det sivile samfunn og mer proteksjonistisk økonomisk politikk kan forstås. Først søkte jeg imidlertid å teste hvorvidt en slik utvikling i virkeligheten har funnet sted, eller om utviklingen snarere har gått i retning av en neoliberal regionalisme. Dette gjorde jeg gjennom å undersøke Mercosurs utvikling langs fire dimensjoner: Saksmessig fokus, institusjonell utvikling og deltakelse, økonomisk politikk og forholdet til andre land og grupper av land. Min hovedkonklusjon er at utviklingen har gått i retning av en alternativ nyregionalisme på alle disse fire punktene.

For å forstå utviklingen undersøkte jeg i hovedsak to ting: (1) Forholdet mellom de ulike regionalismeprosjektene på det amerikanske kontinent, og spesielt forholdet mellom Brasil og USA som dominerende i hvert sitt prosjekt; og (2) påvirkning fra EU som modell for integrasjonen og påvirkning gjennom det interregionale samarbeidet. Jeg mener å ha funnet et samspill mellom disse variablene som kaster lys over en stor del av den utviklingen som har funnet sted de siste årene.

Den første uavhengige variabelen har påvirket utviklingen i Mercosur på flere måter. Viktigst har vært hvordan den har bidratt til at de politiske sidene ved Mercosur er blitt vel så viktige som de økonomiske. I tillegg førte framveksten av en konkurrerende regionalisme til et behov for å markere egenart for det subregionale integrasjonsprosjekt i forhold til det kontinentale.

EU har påvirket Mercosur på to måter. For det første har EU vært en modell for Mercosur. Det er spesielt når det gjelder dybden og bredden i integrasjonen at EU har vært et referansepunkt. EU har ønsket å framstå nettopp som en slik modell for integrasjonsprosjekter andre steder i verden. Og aktører i Mercosur har på sin side uttrykt at EU på flere områder er et forbilde for Mercosur. For det andre mener jeg EU har påvirket utviklingen i Mercosur gjennom det interregionale samarbeidet mellom de to organisasjonene, og gjennom den finansielle og tekniske støtte EU har gitt til Mercosur.

Til sammen mener jeg mine to uavhengige variable kan bidra til forståelse av den retning utviklingen i Mercosur har tatt. Mens mange har vært opptatt av forholdet mellom globalisering og regionalisme, har det ikke vært like stor oppmerksomhet om forholdet mellom de ulike regionalismeprosjektene. Dette mener jeg er hovedbidraget i denne oppgaven. Ved å ha pekt på hvordan både forholdene på det amerikanske kontinent med flere konkurrerende regionalismer, og EU som en annen regional organisasjon, har påvirket Mercosur, mener jeg å ha fått fram betydningen av å undersøke forholdet mellom de ulike regionalismer. Jeg vil anta at et liknende perspektiv også kan være interessant i studiet av andre regionale integrasjonsprojsekter. For Mercosur sin del mener jeg dette er forhold man ikke kan komme utenom for å forstå utviklingen siden opprettelsen i 1991.