Spansk nasjonalitetspolitkk 1939-86

Abstract

Oppgavens problemstilling: Hvilken politikk har den spanske stat ført overfor sine nasjonale minoriteter? I forlengelsen av dette; I hvilken grad kan endringer i regimets karakter relativt til styrken i de nasjonale krav eller det internasjonale press forklare eventuelle endringer i virkemiddelbruk ?

Hovedhensikten vil være å kartlegge nasjonalitetspolitikken i perioden 1939-86, for deretter å forsøke å forklare endringer i denne politikken. Endringene vil bli forsøkt forklart ved regimeendring, regional nasjonalisme og/eller internasjonalt press. Dette innebærer at dette ikke først og fremst er en oppgave som tar sikte på å teste teorier, selv om dette også til en viss grad blir gjort.

Den avhengig variabelen vil således være nasjonalitetspolitikken i Spania i perioden 1939- 86. Når det gjelder forklaringen av denne politikken vil denne bli forsøkt forklart ved hjelp av tre uavhengige variable. Disse er: regimeendring; regional nasjonalisme; og internasjonalt press.

disse variablene er det bygget opp et teoretisk rammeverk slik at problemstillingen vil bli best mulig belyst. Dette rammeverket vil være såkalt eklektisk fordi det ikke finnes en helhetlig teoridannelse som tar for seg problemkomplekset som her er skissert.

Det teoretiske rammeverket kan svært kort sies å være som følger:

Det ble for den avhengige variabelen stilt opp en taxanomi eller et kartleggingsskjema for å kunne kategorisere nasjonalitetspolitikken. Taxanomien bygger i all hovedsak på et arbeid av McGarry og O'Leary.

Regimeendrings-variabelen bygger på sin side på arbeider av Przeworski og Dahl og danner et utgangspunkt for undersøkelsen av hypotesen 'Som en konsekvens av endring i regimets karakter, ble nasjonalitetspolitikken forandret'.

Når det gjelder nasjonalisme-variabelen blir denne i all hovedsak sett i forhold til nyere nasjonalismeteori representert ved Esman og Hooghe. Hypotesen 'Som en konsekvens av nasjonalismens styrke, ble nasjonalitetpolitikken forandret' blir dermed utledet av denne teorien.

Internasjonalt press blir undersøkt med basis i teori fremsatt av Suhrke og Garner-Noble. Ut fra dette bidraget er følgende hypotese avledet: Som en konsekvens av internasjonal innblanding, ble nasjonalitetspolitikken forandret.

Metodisk er oppgaven basert på en historisk-komparativ strategi. Kildebruken består på sin side hovedsakelig av sekundær-litteratur, men som i enkelte tilfeller blir understøttet av primærkilder.

Empiriske resultater: Når det gjelder nasjonalitetspolitikken ble denne kraftig endret i årene omkring 1976. Dette er den klareste påviste endringen i perioden som er undersøkt, uten at det dermed sies at det ikke forekom andre endringer. I henhold til taxanomien kan dette betraktes som en endring fra en hegemonisk kontrollerende politikk til en langt mer føderal løsning.

Med tanke på å forklare denne endringen ble først regimeendringsvariabelen undersøkt. Det ble her etablert at denne høyst sannsynlig påvirket nasjonalitetspolitikken som ble ført. Det var derimot ikke på dette stadiet mulig å si noe om styrken i dette påvirkningsforholdet.

Deretter ble nasjonalisme-variabelen undersøkt - og det ble her sannsynliggjort at også denne variabelen påvirket nasjonalitetspolitikken. Men det var heller ikke her mulig å si noe om styrken i dette forholdet.

Til slutt ble variabelen internasjonalt press undersøkt. Det kunne imidlertid ikke påvises at det her hadde forekommet et kausalforhold mellom internasjonalt press og nasjonalitetspolitikken .

Konklusjon. På bakgrunn av de empiriske funnene ble variabelen internasjonalt press forkastet. Dette resulterte i at spørsmålet om de ulike uavhengige variabelens relative effekt begrenset seg til to variable: regimeendring og nasjonalisme. En dyptpløyende drøfting konkluderer med at begge variablene var nødvendige betingelser for endringen i nasjonalitetspolitikken. Det konstateres videre at det var regimeendringsvariabelen som var den av variablene som hadde sterkest forklaringskraft, men hvor det ikke ble sett helt bort fra nasjonalismen som selvstendige kraft.