Abstract
Edmund Burke har definert begrepet 'parti' som en gruppe mennesker samlet om et prinsipp - et helhetssyn på samfunnet. Ideologienes rolle har imidlertid vært omdiskutert, og tanken om 'ideologienes død' er stadig aktuell. I denne oppgaven har jeg forsøkt å kartlegge norske partier og partimedlemmers ideologi, ved hjelp av data om partimedlemmenes holdninger.
Som en teoretisk bakgrunn har jeg gått gjennon debatten om avideologisering, for å få en oversikt over ulike teoretiske synsvinkler og empiriske funn omkring ideologienes betydning. Mye uenighet skyldes ulike oppfatninger om hva ideologi er; jeg har valgt å bruke en definisjon som beskriver ideologi som et sett av politiske verdier.
I den empiriske analysen bruker jeg data fra Knut Heidars partimedlems-undersøkelse. Først blir konfliktstrukturen i norsk politikk beskrevet gjennom en faktoranalyse av medlemmenes holdninger til forskjellige stridsspørsmål. De ideologiske konfliktlinjene som blir funnet er utgangspunkt for resten av analysen: Partienes plassering i det 'politiske rom', deres ideologiske enhet og vurdering av konfliktlinjenes viktighet blir kartlagt.
På individplanet er det medlemmenes "ideologiske konsistens" (sammenheng mellom holdninger til ulike spørsmål) og deres plassering i partiinterne konflikter som står i fokus. Samvariasjonen mellom disse ideologimålene og andre variabler (hovedsakelig forhold knyttet til partiorganisasjonen) blir undersøkt.
Til slutt blir materiale fra valgundersøkelsene i 1969 og 1985 analysert. Dermed settes resultatene fra undersøkelsen av dagens partimedlemmer i perspektiv på to måter: Gjennom en sammenligning både med velgerne og med partimedlemmer fra tidligere tider.
Analysene utgjør grunnlaget for en avsluttende diskusjon omkring ideologienes rolle i norske partier (og eventuelle endringer i denne) - og partienes rolle i samfunnet.