| dc.description.abstract | "Ikke-intervensjonsprinsippets gyldighetsområde."
Tema for oppgaven er forholdet mellom staters suverenitet som et konstituerende prinsipp i det internasjonale samfunn, og militære intervensjoner i FN-regi som virkemiddel i internasjonal konfliktløsning. Oppgaven drøfter i hvilke situasjoner stater legitimt kan påberope seg ikke-intervensjonsprinsippet, og i hvilke situasjoner Sikkerhetsrådet i FN legitimt kan gripe inn med militær tvang overfor suverene stater. Ifølge FN Charterets kapittel VII kan FN intervenere i situasjoner som representerer en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Med denne åpningen i Charteret som utgangspunkt, er oppgavens hovedtese følgende:
Sikkerhetsrådets tolkning av hva som utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, legger føringer på ikke-intervensjonsprinsippets gyldighetsområde.
Oppgaven bygges opp rundt to tolkninger av hvilke situasjoner som kan representere en slik trussel: Tolkning 1: Konflikter hvor det foreligger en trussel mot staters suverenitet. Tolkning 2: Konflikter hvor det foreligger en trussel mot humanitære prinsipper. Den første tolkningen tar utgangspunkt i staten som rettighetsbærer internasjonalt, den andre tolkningen inkluderer individer som rettighetsbærer internasjonalt. Fra disse tolkningene avledes følgende teser:
Tese 1: Tolkes en konflikt hvor det foreligger en trussel mot en suveren stat som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, vil konsekvensen for ikke-intervensjonsprinsippets gyldighetsområde begrense seg til kravet om at stater gjensidig skal respektere hverandres suverenitet.
Tese 2: Tolkes en konflikt hvor det foreligger en trussel mot humanitære prinsipper som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, vil konsekvensen for ikke-intervensjonsprinsippets gyldighetsområde kunne varier fra (a) moderat, hvis tolkningen tar utgangspunkt i at det internasjonale samfunn er bygd opp rundt suverene stater, til (b) radikal, hvis tolkningen tar utgangspunkt i at det internasjonale samfunn er bygd opp rundt individer snarere enn stater.
Disse tesene danner utgangspunkt for to analysekapitler. I drøftingen av tese 1, brukes Golfkrigen som en illustrasjon på en konflikt hvor det forelå en trussel mot staters suverenitet. I drøftingen av tese 2 brukes Kurderkonflikten i etterkant av Golfkrigen, og Somaliakonflikten året etter, som en illustrasjon på konflikter hvor det forelå en trussel mot humanitære prinsipper. I analysen benyttes også tre teoretiske betraktninger om den suverene stats plass i det internasjonale samfunn. De teoretiske bidragene; en pluralistisk-, solidaristisk- og en kosmopolitisk tilnærming fungerer som et redskap i analysen for å belyse hvilke holdninger til den suverene stat som kan sies å ligge bak Sikkerhetsrådets argumentasjon for å tolke de nevnte konfliktene som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Analysens kildegrunnlag er i stor utstrekning aktuelle Sikkerhetsrådsresolusjoner og møtereferater i Rådet i forbindelse med vedtaket av disse.
Analysen fører frem til en konklusjon om at bruk av FN for å gjenopprette en stats suverenitet bidrar til å konsolidere ikke-intervensjonsprinsippet. Bruk av FN for å forsvare humanitære prinsipper legger fra moderate til radikale føringer på ikke-intervensjonsprinsippete gyldighetsområde. Analysen gir ikke grunnlag for å generalisere ut over oppgavens tre caser, men viser likevel at det finnes en åpning i FN Charteret for å forsvare, med militære virkemidler om nødvendig, ikke bare staters, men også individers rettigheter internasjonalt. | nor |