Crossboarder banking : en studie av Den norske Creditbanks motiver for multinasjonalisering ut fra ulike tilpasningsperspektiver

Abstract

Crossboarder Banking. En studie av Den norske Creditbanks motiver for multinasjonalisering ut fra ulike tilpasningsperspektiver Jeg har i denne oppgaven identifisert en sterk endring i DnC s multinasjonale ekspansjon i perioden 1981-1989. Ekspansjonen operasjonaliserte jeg gjennom to dimensjoner. Det ene dimensjonen var antall og former for etablering utenfor Norges grenser, og den andre var utenlandssidens forvaltningskapitalen. Gjennom etableringsdimensjonen viste jeg omfanget av ekspansjonen ved at banken gikk bort fra deleidedatterselskaper og over til heleeide datterselskaper og filialer. En slik forkyvning er å anse som en ekspansjon fordi filialer og heleide datterselskaper er rangert som mer omfattende etableringsformer enn deleide selskaper. Gjennom forvaltningskapital-dimensjonen viste jeg at bankens utenlandsside vokste fra 5mrd. i 1981 til 40mrd. fra 1981 til 1986. Til sammen dannet disse operasjonaliseringene et bilde av en bank i sterk multinasjonal vekst, og dette stod i en skarp kontrast til tiden forut for 1981. Ved at ekspansjonen fremstod som så særegen var den interessant å analysere i et forsøk på å finne hva som ga den endrede atferden, og siden banker har en så nær tilknytning til samfunnsøkonomien er det også et viktig studiefelt. I dette arbeidet benyttet jeg meg av et to-faset metode design. Jeg identifiserte gjennom komparativ metode samvariasjon mellom forklaringsperspektivene «å følge norske kunder ut», «bankkulturelle forklaringer» og den avhengige variabelen. Jeg fant videre at det ikke var samvariasjon mellom «reguleringsdifferanse» og bankens ekspansjon. Ved at jeg hadde to uavhengige variabler som samvariarierte med den avhengige var jeg nødt for å gå bort fra den dikotome behandlingen av variablene for så å kunne sette disse i et forhold til hverandre. Gjennom prosesstilnærming, og et grep for å betrakte de som kontinuerlige variabler, var dette mulig. Bankens ekspansjon har jeg studert ut fra tre forklaringsperspektiver. Det første persepektivet tok utgangspunkt i at DnC multinasjonaliserte seg for å følge sine kunder ut. Jeg fant støtte for dette ved at jeg identifserte en sammenheng mellom norske utenlandske direkteinvesteringer og bankens ekspansjon. Videre fant jeg støtte for dette gjennom hvordan banken vurderte den økte internasjonale konkurransen, og at det å følge norske kunder ut var en strategi banken måtte gjennomføre for ikke å miste sine kunder. I tillegg var dette en strategi banken koblet til sin drøm om å bli kapitaleksportør av det forventede norske valutaoverskuddet på begynnelsen av 80-tallet. Det andre forklaringsperspektivet, hvilket jeg forkastet, tok utganspunkt i at det var negativ reguleringsdifferanse mellom det norske regimet og de landene DnC etablerte seg i som motiverte banken til å gjennomføre etableringene. Jeg fant i mitt materiale at dette ikke var motivasjonen for ekspansjonen. Ved at DnC ønsket å etablere filialer før norske myndigheter tillot andre staters banker å gjøre det i Norge, kan det tas til inntekt for at reguleringsdifferanse ikke kan ha vært motivet for den multinasjonale atferd. Ved filialetablering er det hjemlandets myndigheter som er den regulerende instans. I tillegg valgte DnC å sats sterkere i London etter at det var blitt kjent at Bank of England hadde bestemt at egenkapitalkravet skulle heves. En slik reguleringsendring skulle ut fra hypotesen ikke ført til en utvidelse av DnC s tilstedeværelse i London. Til sammen representerte disse to tilnærmingene et bedrifstøkonomisk tilpasningsperspektiv ved at jeg viste hvordan aktøren, DnC, tilpasset seg endrede betingelser. Den tredje forklaringshypotesen trakk jeg inn etter å ha gjennomført en analyse av om nivået for bankens ekspansjon stod i et rimelig forhold til strategien om å følge norske kunder ut i deres internasjonalisering. Jeg viste der at det måtte være ytterligere motivasjonskrefter som måtte identifiseres for å få en mest mulig fyldig dekning av hva som motiverte banken til å gjennomføre en slik voldsom ekspansjon. Derfor etablerte jeg et nytt og videre tilpasningsperspektiv enn hva det bedrifsøkonomsike tilpasningsperspektivet gjorde. Gjennom å studere om det var endringer i bankens institusjonelle miljø fant jeg en supplerende forklaring til strategien om å følge norske kunder ut. Jeg viste at DnC tok opp i seg internasjonale moter og trender, og hvordan dette fikk innpass i organisasjonen. Ved at DnC var formet av sine normative institusjonelle omgivelser var det mulig å peke på bankkulturelle elementer som forklarte det kraftige nivået i multiansjonaliseringen. Oppsummeringsvis kan det sies at DnC innledningsvis multinasjonaliserte seg for ikke å miste sine kunder, og at de dermed tilpasset seg endrede markedsbetingelser i det internasjonale finansmarkedet. Rundt 1983-84 kommer det inn en endring i de bankkulturelle elementer som tyder på en viss måluklarhet. Multinasjonaliseringen var ikke lenger bare motivert ut fra det nøysomme ved å følge norske kunder ut, men DnC viste en endret bankkultur som i større grad enn tidligere var risikosøkende, aggressiv og maximiser preget - en organisasjon som nå handlet i større grad på teft fremfor kalkulert fornuft.