En analyse av tilknytningsformen mellom Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet : analyse av tilknytningsformen mellom Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Abstract

EN ANALYSE AV TILKNYTNINGSFORMEN MELLOM STATISTISK SENTRALBYRÅ OG FINANSDEPARTEMENTET Oppgavens målsetting er å kartlegge effekten av tilknytningsformen mellom de to institusjonene. Tilknytningsformens effekt blir studert med hensyn til å ivareta de ulike beslutningsprinsippene; politisk styring, faglig uavhengighet og brukerstyring. Hele Statistisk sentralbyrå er for stort til å kunne studeres i sin helhet, derfor er økonomisk analysegruppe valgt ut som studieobjekt. I Finansdepartementet er det økonomiavdelingen som blir sett på. Studiens formål er å være med på å videreutvikle en instrumentell modell, eller en virkemidellmodell som det også kalles. De sentrale uavhengige variable i analysen er formell-, demografisk- og fysisk struktur. Variabelene kultur, ulike normative ordener, historisk utvikling lar seg ikke innpasse i en slik modell. Faktisk atferd i økonomisk analysegruppe er avhengig variabel. Hovedresultater er at den formelle strukturen (den vertikale organisasjonsgrensen) er sentral for å forstå hva som betinger faktisk atferd. Den er med på å sikre den faglige uavhengigheten i Byrået. Den sikrer imidlertid ikke brukerinnflytelsen som en av hypotesene som testes predikerer. Finansdepartementet som det overordnede organ, er i tillegg lite flinke til å ivareta andre departementer og brukeres behov. De demografiske variable tilkjennes relativt beskjeden effekt. Effekten av tidligere organisasjonstilknytninger er ikke tilstede. Felles kohort tilhørighet fører til at man lettere tar kontakt på tvers av organisasjonsgrensene. Kontakt synes bl.a. å være betinget av om man har hatt noen muligheter til å bli kjent. Felles deltagelse i kollegiale organer synes å være viktig her. At det er en fysisk avstand mellom de to institusjonene synes å være viktig. Det er ikke mulighet for de daglige uformelle kontakten i og med at det er en viss avstand. Dette synes å være en variabel som trekker i retning av å avskjerme virksomheten i Byrået fra styringssignaler og dermed sikre den faglige uavhengigheten. Finansdepartementet sikrer imidlertid en viss rammestyring gjennom budsjettet og prosessen forut for budsjettvedtaket. I tillegg gjennom forpliktende kontrakter og oppdragsfinansiering av en del av virksomheten. Konklusjonen er at den eksisterende tilknytningsform er med på å sikre den politiske styringen og den faglige uavhengigheten, mens brukerinnflytelsen er dårlig ivaretatt.