Abstract
Spørsmålet denne oppgaven stiller er om diskusjonen rundt opprettelsen og iverksettingen av Telemark bataljon er et eksempel på redusert konsensus omkring viktige mål for norsk forsvarspolitikk.
Jeg har valgt å konsentrere meg om det norske bidraget til NATOs Immediate Reaction Forces (IRF) styrker - Telemark bataljon. Målet med oppgaven er eksplorativt. Telemark bataljon er brukt som fokus for å kunne få et bilde av meningsdannelsen omkring Norges internasjonale forsvarsengasjement.
NATOs utvikling av et nytt strategiske konsept kan betraktes som et respons til den nye sikkerhetspolitiske situasjon i Europa etter 1989. Som et direkte bidrag til NATOs nye strategiske konsept og styrkestruktur, vedtok Norge å opprette Telemark bataljon den 18. juni 1993. Dette kan sies å representere et nytt aspekt ved norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det ble åpnet for et utvidet engasjement og bruk av norske styrker i out of area -operasjoner som kan innebære reelle krigshandlinger.
Det er naturlig å tenke seg at en ny sikkerhetspolitisk situasjon har medført en større uenighet om utformingen av Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det norske forsvaret skal i økende grad kunne stille styrker til disposisjon for internasjonale operasjoner. Samtidig skal forsvaret av Norges territorium og suverenitet også i fremtiden være hovedprioritet for Forsvaret. Man kan stille spørsmålstegn ved om ikke en slik situasjon kan skape økt uenighet omkring forsvarspolitikken.
På bakgrunn av Samuel P.Huntingtons (1961) skille mellom strategi og struktur analyseres den forsvarspolitiske debatten ut fra to spørsmål. For det første om debatten om strategiske hensyn preges av uenighet eller enighet. For det andre om debatten omkring strukturelle hensyn preges av enighet eller uenighet. Det skilles videre mellom to nivåer i debatten: debatten blant politikere og debatten i fagmiljøene.
Jeg har foretatt en bred gjennomgang av hele den politiske saksgangen forut for og i forbindelse med vedtaket om opprettelsen av Telemark bataljon.
I Kapittel 2 avklares sentrale begreper og det teoretiske rammeverket for oppgaven presenteres. I Kapittel 3 diskuteres metodiske spørsmål, blant annet knyttet til fremgangsmåte og forskningsdesign. I kapittel 4 presenteres den empiriske bakgrunnen for oppgaven. Ved å gjøre rede for noen hovedtrekk ved det norske forsvaret etter 2.verdenskrig, ønsker jeg å vise at vedtaket om opprettelsen av Telemark bataljon representerer et nytt element i norsk forsvarspolitikk. Jeg gjør i dette kapitlet også rede for NATOs nye strategiske konsept, og Telemark bataljon som et ledd i dette.
Kapittel 5 undersøker hvilke motsetninger som kom til uttrykk i forbindelse med vedtaket om opprettelsen og iverksettingen av Telemark bataljon forstått som en strategisk beslutning. Det forekom så godt som ingen politisk meningsbrytning av nevneverdig karakter. Debatten har hatt mindre omfang enn ventet. Jeg har også undersøkt hvilke motsetninger som kom til uttrykk i debatten i fagmiljøene. Ved å fokusere på den strategiske beslutningen om å opprette Telemark bataljon har jeg trukket fram to holdninger som har kommet til uttrykk i debatten. De motsetningene som viste seg, indikerer et skille mellom en tradisjonell og en ny holdning til økt internasjonalt engasjement.
I kapittel 6 undersøker i hvilken grad diskusjonen omkring strukturelle hensyn knyttet til opprettelsen av Telemark bataljon avspeiler uenighet. Jeg har undersøkt diskusjonen omkring Forsvarets budsjetter. I denne debatten fant jeg lite uenighet blant politikerne, med unntak av SV, omkring prioriteringen mellom økt internasjonalt engasjement og Forsvarets øvrige oppgaver. Debatten rundt budsjetter var imidlertid noe større enn debatten rundt opprettelsen av Telemark bataljon. I debatten i fagmiljøene skilte jeg mellom to ulike standpunkt som kom til uttrykk: Det første standpunktet var at de totale budsjettene er for lave. Det andre standpunktet var at det er nødvendig med en mer radikal omstilling av Forsvaret for å møte de internasjonale endringene på best mulig måte.
Jeg har også tatt for meg to spørsmål som omhandler personell. Den første dreide seg om beordring av befal til internasjonal tjeneste. Her fant jeg en større uenighet både blant politikerne og i fagmiljøene. Det andre spørsmålet relatert til personell var hvorvidt verneplikten blir utfordret av det nye internasjonale engasjementet. På dette feltet har det ikke vært noen politisk debatt av nevneverdig karakter. Debatten i fagmiljøene har stilt spørsmålstegn om hvorvidt verneplikten er en hensiktsmessig innretting i forbindelse med militære operasjoner internasjonalt.
Samuel P. Huntingtons påstand er at hvis omgivelsene endres betydelig, vil en ubalanse (disequilibrium) kunne oppstå (Huntington 1974). Ifølge Huntington er forsvarspolitikken i ubalanse når: Det foreligger store politiske endringer og det eksisterer skarpe konflikter rundt de dominerende målene for innenrikspolitikken, forsvarspolitikken eller utenrikspolitikken.
Jeg har argumentert for at det første punktet i dette tilfellet er oppfylt. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges omgivelser har stilt helt nye krav til hvordan sikkerhetspolitikken i Europa skulle organiseres. Man har ikke lenger en klart definert fiende, og et sett av nye utfordringer fordrer helt nye måter å innrette sikkerhets- og forsvarspolitikken på. Spørsmålet denne oppgaven har forsøkt å besvare er i hvilken grad det andre punktet kan sies å være oppfylt. Hovedkonklusjonen er at diskusjonen rundt opprettelsen og iverksettelsen av Telemark bataljon ikke synes å være et eksempel på redusert konsensus omkring viktige mål for norsk forsvarspolitikk.