Fra forvaltning til forretning : omorganiseringen av: Statkraft

Abstract

Fra forvaltning til forretnig omorganisering av Statkraft Problemstilling og tema Denne oppgaven har analysert Statkrafts overgang fra forvaltningsbedrift til statsforetak den 1. januar 1992. Bakgrunnen for omorganiseringen var det nye energiregimet som var en følge av den nye Energiloven. Stortinget vedtok den 8. november 1991 at Statkraft skulle omorganiseres som statsforetak. Dette innebar at Statkraft ble utskilt fra sentralforvaltningen og fristilt fra Olje- og Energidepartementet som selvstendig virksomhet. Det nye og liberaliserte energimarkedet medførte at Statkrafts situasjon ble dramatisk endret: Fra en monopolstilling til en markedsutsatt posisjon med samme konkurransebetingelser som andre kraftprodusenter. Oppgavens hensikt var derfor å beskrive Statkrafts endring i organisasjonsstruktur, og forklare hvorfor denne strukturen ble valgt. Problemstilling: I hvilken grad har Statkraft endret organisasjonsstruktur i en bedriftsorientert retning?(, og) hva kan forklare denne endringen? Teori Oppgaven åpnet for to analysesett, men begge var knyttet til hverandre siden funn i første del (endringer i organisasjonsstruktur), dannet utgangspunktet for funn i andre del (hva kan forklare endringen). Det teoretiske utgangspunktet for første del var kontingensteoriens prediksjoner om endring i organisasjonsstruktur som følge av endringer i en organisasjons omgivelser. Oppgaven støttet seg på et utvalg av strukturelle variabler som fanget opp en eventuell endring mot en bedriftsorientert organisasjonsstruktur. Ut fra andre organisasjonsteoretiske perspektiver kan man ikke ta for gitt at Statkraft klarer denne overgangen til en mer bedriftsorientert organisasjonsstruktur. Flere retninger innen organisasjonsteorien fremhever og vektlegger andre faktorer enn omgivelsene som vel så bestemmende for utfallet av en omorganisering. Dette var del II teoretiske utgangspunkt, hvor beslutningsprosessen i forkant av vedtaket ble analysert ut fra fire organisasjonsteoretisk bidrag: instrumentelt perspektiv (hierarki og forhandlingsvariant), og institusjonelt myte- og kulturperspektiv. Konklusjoner Del 1 - endring i organisasjonsstruktur i en bedriftsorientert retning? Statkrafts nye organisasjonsstruktur ble analysert langs de strukturell variablene, og sammenlignet med den gamle strukturen. Det viste seg at Statkraft bare til en viss grad hadde endret organisasjonsstruktur men det var ikke tilstrekkelig for en reklassifisering av Statkraft som maskinbyråkrati. Det var heller snakk om en oppmykning av maskinbyråkratiet, og målrettede tiltak mot de dysfunksjonelle sidene ved den tidligere organisasjonsformen. Del 2 - Hva kan forklare endring i organisasjonsstruktur? Analysen av beslutningsprosessen problematiserte funnene fra del 1, og lanserte alternative forklaringer til kontingensteoriens forventninger. Analysen hadde som mål å avdekke mulige årsakssammenhenger mellom beslutningsprosess og valg av organisasjonsstruktur. Av særlig betydning avdekket analysen følgende: Hierarkisk styring og kontroll fra politisk ledelse løftet deler av beslutningsprosessen opp på politisk nivå, og medførte at politisk ledelse kontrollerte hele prosessen og fikk gjennomslag for sine organisatoriske løsninger. Institusjonell påvirkning av tidstypiske løsninger. Fristillings-trenden som rådet i Norge og OECD-landene la grunnlaget for problemforståelsen og presenterte "riktige" løsninger for offentlige virksomheter på organisatorisk makronivå. Intern påvirkning i form av strukturelle føringer. Tidligere prinsipper å organisere selskapet på hadde et normativ hegemoni i forhold til alternative løsninger. Dette bidro til manglende diskusjon om organisatoriske løsninger og medførte derfor en videreføring av organisasjonsprinsippene. I sum kunne man derfor utfra oppgavens problemstillinger i henhold til kontingensteoriens antakelser hevde at endring i omgivelsene var en nødvendig betingelse for endring av organisasjonsstrukturen, i den forstand at omorganiseringen neppe ville ha skjedd dersom ikke det nye energiregimet hadde blitt innført. Men det var ikke en tilstrekkelig betingelse, dersom man skal forklare og forstå alle aspektene ved den organisasjonsstrukturen som ble vedtatt. Oppgaven avdekket at institusjonaliserte standarder på makronivå og mikronivå spilte en sentral rolle gjennom hele beslutningsprosessen, og at politisk lederskap og oppmerksomhet har bidro på sin måte.