Kan despotiske styringsinstitusjoner bidra til økt demokratisk ansvarlighet? : en studie av landsbysjefer og landsbyråds rolle i lokalpolitikken i Tomora kommune i Mali

Abstract

I denne oppgaven tar jeg for meg demokratiseringsprosessen i afrikanske stater, med hovedfokus på landsbysjefer og landsbyrådenes rolle i en demokratisk stat. Jeg ønsker å se nærmere på de kontekstuelle forholdene på lokalt nivå og hvordan disse påvirker demokratiseringsprosessen og valg som må gjøres i forbindelse med denne. Hovedproblemstillingen er: I hvilken grad har landsbysjef og landsbyråd vist demokratisk ansvarlighet i møtet med det nye lokale styringsorganet, kommunestyret, etter innføringen av dette? For å belyse denne problemstillingen på en best mulig måte har jeg valgt å gjennomføre en teoretisk fortolkende casestudie med Mamdanis (1996) teori om den todelte stat som teoretisk utgangspunkt. Helt konkret har jeg gjortfølgende: Jeg har gjennomført en casestudie av Tomora kommune i den vestafrikanske staten Mali. Ved hjelp av Crook og Manors (1998) operasjonalisering av begrepet demokratisk ansvarlighet har jeg kartlagt relasjonene mellom tre aktørgrupper i Tomora kommune; relasjonen mellom kommunestyret og populasjonen, relasjonen mellom landsbysjef/landsbyråd og populasjonen, og relasjonen kommunestyret og landsbysjef/landsbyråd. På bakgrunn av dette vuderer jeg den demokratiske ansvarligheten til institusjonene landsbysjef og landsbyråd. I forlengelsen av dette drøfter den demokratiske ansvarligheten til landsbysjef og landsbyråd opp mot Mamdanis teori om den todelte stat. Jeg har eksplisitt utledet fem argumenter fra Mamdanis teori. På bakgrunn av disse argumentene presenterer jeg mulige teoretiske forklaringer på konklusjonene jeg kom fram til i casestudiet. Samtidig vurdere holdbarheten til Mamdanis argumenter på bakgrunn av casestudiet iTomora kommune. Jeg ser for meg tre alternative svar på hovedproblemstillingen i denne oppgaven: I hvilken grad har landsbysjef og landsbyråd vist demokratisk ansvarlighet i møtet med det nye lokale styringsorganet, kommunestyret, etter innføringen av dette? Den første hypotesen påstår at de tradisjonelle institusjonene landsbysjef og landsbyråd ikke har vist demokratisk ansvarlighet i møtet med kommunestyret etter innføringen av dette. Med bakgrunn i den normative tilnærmingen som er utgangspunkt for hovedproblemstillingen i denne oppgaven fastslår jeg i forlengelsen av den første hypotesen at de tradisjonelle institusjonene bør avvikles. Dette fordi ikke-demokratiske institusjoner ikke hører hjemme i et fullverdig demokrati. Den andre hypotesen påstår at de tradisjonelle institusjonene landsbysjef og landsbyråd har vist demokratisk ansvarlighet i møtet med kommunestyret etter innføringen av dette. I forlengelsen av denne hypotesen fastslår jeg at disse institusjonene bør videreutvikles og integreres i en afrikansk form for demokratisk organisering. Dette fordi landsbysjef og landsbyråd-institusjonene har kvaliteter som ivaretar populasjonen og deres interesser. Det tredje og siste alternative svaret på om landsbysjef og landsbyråd bør være en del av det som utgjør den lokale styringen i afrikanske stater, ligger i mellom de to hypotesene. De tradisjonelle institusjonene landsbysjef og landsbyråd har til en viss grad vist demokratisk ansvarlighet i møtet med kommunestyret etter innføringen av dette. På bakgrunn av dette vil det være hensiktsmessig å la de eksistere i en overgangsperiode, inntil det lokale styringsorganet kommunestyret viser større grad av demokratisk ansvarlighet. Dette fordi disse institusjonene har kvaliteter som ivaretar befolkningen og deres interesser på en måte som kompletterer kommunestyret. I analysen av casestudiet fant jeg indikasjoner på at i Tomora kommune, ivaretar institusjonene landsbysjef og landsbyråd en viss grad av demokratisk ansvarlighet på enkelte variabler. På noen av variablene ivaretar landsbysjef og landsbyråd også demokratisk ansvarlighet på en bedre måte enn det kommunestyret gjør. Mamdani (1996) hevder at det behøves en rural reform for å oppløse det despotiske styringssystemet i afrikanske landsbyer. Han hevder at afrikanske stater ikke kan bli fullverdige demokratier før en reform som fjerner landsbysjefene og landsbyrådene er gjennomført. Med bakgrunn i min casestudie av Tomora kommune synes det imidlertid ikke fruktbart å skulle fjerne landsbysjef- og landsbyrådinstitusjonene. Dette fordi disse i en del tilfeller er eneste kontaktpunkt mellom kommunestyret og populasjonen. Jeg hevder at en slik rural reform som Mamdani ønsker, ikke er hensiktsmessig for å etablere et demokratisk regime, ettersom en slik reform vil fjerne institusjoner som bidrar til økt demokratisk ansvarlighet i Tomora kommune. Jeg ender dermed opp på den tredje alternative løsningen som jeg skisserte. Landsbysjef og landsbyråd har vist noe demokratisk ansvarlighet i møtet med kommunestyret og institusjonene kan dermed opprettholdes i sin nåværende form i en overgangsperiode. Dette kan være inntil det lokale styringsorganet kommunestyret viser større grad av demokratisk ansvarlighet, men kan også være inntil det kan gjennomføres en videreutvikling og demokratisering av landsbysjef og landsbyråd institusjonene. Etter en slik reform vil det følgelig være hensiktsmessig å bevare disse institusjonene på ubestemt tid.