Kommunesammenslutninger i Norge og Danmark : en analyse av den politiske debatten

Abstract

"Kommunesammenslutninger i Norge og Danmark: En analyse av den politiske debatten" Denne oppgaven er en analyse av den politisk debatten forut for de kommunesammenslutningene som har skjedd i Norge og Danmark. Danmark gjennomførte reduksjoner i antall kommuner på hele 80 %, og dessuten en reduksjon av antall amt fra gjennomførte fra 25 til 14. Norge gjennomførte på sin side reduksjoner av antall kommuner med ca. 40 % og det skjedde ingen endringer på fylkesnivå. Hovedproblemstillingene i oppgaven er: Hvilke kriterier ble vektlagt, og på hvilken måte, i den politiske debatten som førte til kommunesammenslutninger i Norge og Danmark? 2) Hva kan forklare forskjellene mellom Norge og Danmark med hensyn til omfang av reformene ? Hvorfor gikk Danmark mer radikalt til verks enn Norge? I analysen undersøkte jeg forekomsten av, og på hvilken måte, følgende verdier kom til uttrykk: Autonomi Integrasjon Effektivitet Demokrati Funksjonelle argumenter I tillegg undersøkte jeg forekomsten av to hovedkonfliktlinjer: Sentrum-Periferi Høyre-Venstre Hovedfunnene i oppgaven er: Den borgerlige siden i de to land la alle vekt på verdiene autonomi og demokrati. En av de store forskjellene i debattene var at mens danske borgerlige partier brukte denne type argumentasjon for sammenslåinger, brukte den borgerlige siden i Norge de samme argumentene mot. På den sosialistiske siden var partiene i både Norge og Danmark for sammenslutninger. Denne politiske fløyen var i begge land mest radikale med hensyn til innføring av reform. Imidlertid skilte Arbeiderpartiet og Socialdemokratiet seg fra hverandre med hensyn til hvilken type argumentasjon de brukte. Begge brukte riktignok effektivitetsargumentet, men hovedforskjellen lå i at det danske Socialdemokratiet mente at mer effektivitet ville føre til større autonomi for kommunene. Autonomi var dermed viktig for den sosialistiske siden i Danmark. Det norske Arbeiderpartiet mente derimot at større effektivitet gjennom kommunesammenslutninger ville føre til at kommunene ble mer integrert i den samlende offentlige forvaltning. For Ap var det viktig å kunne bruke kommunene som instrumenter for gjennomføring av statlig velferdspolitikk. Den tredje store forskjellen mellom Danmark og Norge gjorde seg gjeldende i tilknytning til konfliktmønstrene. For det første har vi sett at sentrum-periferi konflikten kom sterkt til uttrykk i den norske debatten. Selv om det også i Danmark finnes en konfliktlinje mellom sentrum og periferi, gjorde den seg ikke gjeldende i debatten om kommunesammenslåing. For det andre mobiliserte debatten i Norge en konflikt mellom de borgerlige partiene på den ene siden og de sosialistiske partiene på den andre. De borgerlige partiene la vekt på kommunenes autonomi og det lokale demokrati, mens det for sosialistiske partiene var integrasjon og kommunenes effektivitet som var det sentrale. Høyre-venstre konflikten kom imidlertid ikke til uttrykk i Danmark.