| dc.description.abstract | "Rykende Moral? En normativ analyse av tobakksskadelovens hensyn og motiver"
Denne oppgaven tar utgangspunkt i de negative normative reaksjonene som har blitt fremmet mot tobakksskadeloven generelt og røykeloven spesielt. Tobakksskadeloven har aktualisert spørsmålet om hvor grensen for statlige inngrep i den private sfære bør gå. Normative argumenter i lovens favør ble ikke vektlagt eller klargjort i særlig grad under innføringen av loven, selv om verdien helse lå som et underliggende premiss. De normative reaksjonene mot loven har dermed blitt stående mer eller mindre ubesvart. Oppgavens problemstilling blir formulert med tanke på å rette opp dette forholdet: Kan tobakksskadeloven forsvares ut fra et sett prinsipper fra den politisk-filosofiske tradisjon?
De normative prinsippene blir i oppgaven utledet fra liberal, utilitaristisk og kommunitær bakgrunnsteori, og lyder som følger: Skadeprinsippet sier at statlig bruk av makt bare kan legitimeres hvis det foreligger skade, eller umiddelbar fare for skade, på andre. Prinsippet om like muligheter sier at alle i utgangspunktet bør gis like muligheter til å forfølge sine egne definisjoner av "det gode liv". Samfunnsnytteprinsippet sier at samfunnsinstitusjonene bør innrettes for å maksimere velferden, eller nytten i samfunnet, og at flest mulig bør få sine preferanser tilfredsstilt gjennom en handling eller et tiltak. Det perfeksjonistiske prinsipp sier at fellesskapet bør fremme og oppmuntre slik handling som sammenfaller med det felles beste, og avskrekke slik handling som ikke gjør det.
Gjennom en innholdsanalyse av de relevante stortingsdokumentene blir argumentene for tobakksskadeloven kategorisert under tre hovedtyper argumenter: 1) Forebygging av tobakksskadene, 2) begrensning av samfunnets kostnader og 3) beskyttelse av ikke-røykere. Hvert hovedargument blir i oppgaven holdt opp mot det eller de mest relevante normative prinsippene (se over), og jeg foretar på denne måten en normativ vurdering av tobakksskadelovens grunnlag. I den grad argumentene og argumentenes premissgrunnlag sammenfaller med de valgte prinsippene, er tobakksskadeloven mulig å forsvare normativt.
Oppgavens normative analyse bidrar til å støtte opp under tobakksskadeloven heller enn å foreslå praktiske reformer i den. Argumentene i stortingsdokumentene viser seg å gi et velfundert moralsk grunnlag for innføringen av loven. Sammenfallet mellom de moralske standpunktene for tobakksskadeloven (argumentene) og de normative prinsippene om grensene for statlige inngrep, hviler imidlertid på et par forutsetninger: Kravet til frivillighet bak aktiv og passiv røyking blir, sammen med kravet til kunnskap om helseskadene, satt relativt høyt. Jeg viser at det er gode grunner til å godta disse forutsetningene. Helserisikoen ved røyking er stor, og skadene røykere kan påføre seg selv og andre er alvorlige og i mange tilfeller ugjenkallelige. I tillegg er frivillig samtykke fra passive røykere svært vanskelig å oppnå i praksis. Det at jeg kommer fram til samme konklusjon om de aktuelle tiltakene i tobakksskadeloven ut fra så vidt forskjellige normative prinsipper som det her er snakk om, gjør at loven står tilsvarende styrket tilbake. Tobakksskadeloven kan forsvares normativt både på et deontologisk og et teleologisk / konsekvensetisk grunnlag. Dermed blir også oppgavens underliggende teoretiske prosjekt besvart: Det finnes en høy grad av overensstemmelse mellom teoriene på praktisk nivå i forbindelse med tobakksskadetiltakene.
De som har angrepet tobakksskadeloven, mener tiltakene trår over grensen for statlige inngrep i den private sfære. Restriksjonene i loven fører til overformynderi og utgjør et angrep på den personlige frihet. Oppgaven konkluderer med at disse normative reaksjonene kan imøtegås ved å si at formynderi er legitimt, fordi røyking bryter med andres moralske rettigheter og med ønsket om å begrense kostnader og lidelse i samfunnet. Røyking strider også mot en legitim felles målsetting om bedre helse i befolkningen. Dessuten er røyking sjelden frivillig nok til at bevarelsen av den personlige frihet, og beskyttelsen av retten til å skade seg selv, kan påberopes.
Normativ teori kan få praktisk betydning ved å bidra med moralsk innsikt i politiske spørsmål av normativ art. Min normative analyse bidrar til slik moralsk innsikt i de normative spørsmålene rundt tobakksskadeloven. Jeg finner at tobakksskadeloven slik den står i dag har et velfundert moralsk grunnlag. Konklusjonen hviler imidlertid på at det fortsatt gis begrenset anledning til å røyke. Jo lenger en går i retning av et totalt røykeforbud, jo vanskeligere vil det bli å legitimere tobakksskadetiltakene normativt. | nor |